Cruise eller katedral?
Hva skal kirka primært være? En attraksjon for cruiseturister eller for kirkelige handlinger?
Marita og Håkon skal gifte seg i Ishavskatedralen til sommeren. De har fått en halvtime til rådighet. 30 små minutter på den store dagen.
Tidsnøden skyldes ikke at et nytt par skal vies, men at en mengde cruiseturister skal slippe inn i kirka. Forståelig nok reagerer det unge paret på dette.
– Hva er viktig for kirka? Forkynnelse, religiøse prosedyrer og lokalbefolkningen, eller turisme og penger. Det oppleves som at vi er skvist inn, og at cruisepassasjerene er det viktigste for dem, sier Marita Louise Landrø til Nordlys.
Den vordende bruden stiller gode spørsmål. Hun setter ord på noe som er større enn den store begivenheten i parets liv, nemlig hva kirka skal være.
Skal kirka primært være et sted for kirkelige handlinger for lokalbefolkningen? Eller skal den være et stoppested på sightseeingen til kommersielle aktører, primært cruisepassasjerer?
Enkelt sagt: Skal kirka være cruise eller katedral? Slik vi ser det, kan det ikke være tvil om at den først og fremst skal være til for innbyggerne.
Kirka skal være et samlingssted, for mennesker i glede og sorg. Kirka er vårt felleseie, og skal brukes til dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse – og mye mer.
I utgangspunktet er det positivt at et flott bygg som Ishavskatedralen blir benyttet til andre formål enn de klassiske, men den er først og fremst ei kirke – ikke en turistattraksjon.
Vi håper, tror og forventer at Tromsø kirkelige fellesråd løser den konkrete saken til Marita Louise Landrø og Håkon Bjørgo, samt andre tilsvarende saker. Det burde være fullt mulig.
Ishavskatedralen er i en særstilling i vår region, med høye besøkstall. De fleste andre kirker har motsatt utfordring, nemlig at det sjelden er trangt om plassen.
Kirkene i vårt område kunne med hell vært flittigere brukt. Ikke bare til kirkelige handlinger, men også til ulike arrangementer.
Kirkene våre er for eksempel godt egnet som konsertscene, men kan også benyttes som et møtested for debatt, seminarer og andre aktiviteter.
Vi er redd for at den generelt lave bruken av kirkerommet, vil gjøre det stadig vanskeligere å ta våre på den kulturskatten kirkene er.
Hvis kirkene ikke brukes, og ikke er viktige for folk flest, frykter vi at kirkebyggene vil dø en sakte død. Det må vi unngå.