Herold

Spredt bosetting er en verdi som sjelden fanges opp i budsjetter, men som er avgjørende når det virkelig gjelder.

Hvordan skal Tromsø vokse i årene som kommer? I dag preges både debatten og politikken i stor grad av ei ensporet retning: sentralisering inn til Tromsø by. Samtidig legger vi begrensninger på utvikling utenfor – gjennom arealpolitikk, transportløsninger og reguleringer som i praksis gjør det vanskeligere å bygge, bosette seg og leve i distriktene.

Skal vi lykkes med å vokse og utvikle Tromsø framover, må vi ta i bruk mye mer av arealene i kommunen. Her har vi ikke bare rekreasjonsområder for gode dager og turisme, men (enn så lenge) levende lokalsamfunn hvor folk bor, jobber og ønsker å satse.

Jeg har selv vokst opp og bodd store deler av livet på Sjøtun i Kattfjord. Gjennom arbeidet med skolestruktursaken har det blitt tydelig for meg at skoledebatten i distriktene har en helt annen betydning enn i bynære områder. Det handler ikke bare om struktur og kostnader, men om grunnlaget for bosetting og levende lokalsamfunn.

Jeg opplever at det er få lokalpolitikerne som fremmer og står støtt på vegne av distriktene i politiske saker, likevel møter jeg overveldende mange innbyggere i Tromsø som heier på “kampen for tilværelsen” i Kattfjord. Mitt inntrykk er at folk ønsker en kommune for både by og bygd.

LINN HUSTAD, bio

Men tross sentraliseringsfokuset i kommunen er det mulig å nå fram blant de folkevalgte. I mars vedtok kommunestyret nesten enstemmig at vår nedleggingstruede skole skal bestå. Ni av ti partier støttet videreføring av modellen ved Hillesøyskolen, og ga oss i Kattfjord nødvendig forutsigbarhet inn i et midlertidig og svært krevende skoleår.

Det gir håp – ikke bare for oss, men for flere små lokalsamfunn i kommunen. Og det gir et viktig utgangspunkt for å løfte blikket: Distriktene rundt Tromsø kan være en del av løsningen på kommunens største utfordringer.

Vi ønsker å bidra

Tromsø kommune står i en krevende situasjon, med behov for flere boliger, flere arbeidstakere og flere barn i barnehager og skoler. Kort sagt flere som kan være med å bære fellesskapet og bidra som skatteytere. Samtidig er kommuneøkonomien under betydelig press, noe som gjør behovet for vekst og flere innbyggere enda mer akutt.

Dette er ikke utfordringer som bare tilhører bykjernen. De er like gjenkjennelige for oss som bor i resten av kommunen, og nettopp derfor ønsker vi å være en del av løsningen. Mange steder utenfor sentrumsområdene har rom for vekst. Her finnes det tilgjengelig areal, etablerte lokalsamfunn, eksisterende infrastruktur og mennesker som ønsker å satse. Ved å se by og distrikt i en større sammenheng, og legge til rette for mer utvikling også utenfor Tromsøya, kan kommunen både avlaste presset i sentrum, og styrke hele regionens bærekraft.

Plass til flere

Mange distriktsområder ligger innenfor pendleravstand til Tromsø, og er derfor reelle alternativer for langt flere enn i dag. For eksempel er Kattfjord det første området i vår retning som det ikke er press på. Her er det god plass og masse muligheter for vekst.

Slik boligmarkedet er i Tromsø i dag, er distriktene den mest realistiske inngangen for mange unge. Prisnivået på både eie og leie i sentrale områder er ekstremt høyt, og tilgangen på boliger er svært begrenset, blant annet som følge av økt korttidsutleie.

Jeg hører jevnlig om unge voksne som ønsker å bosette seg i eksempelvis området Kattfjord, men som er usikre på om de kan leve gode og forutsigbare liv her over tid. For dem handler det ikke bare om bolig, men om et levende lokalsamfunn, og tryggheten fra et stabilt tilbud om barnehage og skole i nærmiljøet. Rett og slett stabile rammer for familieliv.

Stabilitet skaper vekst

Erfaringen fra Kattfjord er tydelig: Når kommunen jevnlig vurderer å legge ned barnehagen eller skolen, lever vi med en konstant usikkerhet i hverdagen.

Usikkerheten rammer både de som vurderer å flytte hit, og de som allerede bor her. Den påvirker valg om å bli boende eller ei, om å etablere familie eller ei, om å ta sjansen på å få flere barn eller ei. Usikkerhet kveler vekst og utvikling.

Når rammebetingelsene derimot er stabile og forutsigbare, øker viljen til å satse. Stabile tjenester er ikke bare en utgiftspost i en kommune, det er en investering i framtidig vekst.

Flere innbyggere i distriktene vil jo gi konkrete gevinster for i kommunen: flere arbeidstakere i både offentlig og privat sektor, flere skattebetalere, flere barn i barnehager og skoler, og mer aktivitet i lokalsamfunnene.

Distriktene styrker beredskapen

I en urolig verdenssituasjon blir det stadig tydeligere at beredskap handler om så mye mer enn sentral kapasitet. Spredt bosetting gir en grunnleggende robusthet.

Når folk bor i hele kommunen, reduseres sårbarheten ved kriser som rammer infrastruktur eller forsyningslinjer. Levende lokalsamfunn betyr at det finnes mennesker med lokalkunnskap, handlekraft og vilje til å stille opp når noe skjer.

Det gir flere miljøer som kan mobilisere ved ekstremvær, bortfall av strøm og kommunikasjon, eller andre hendelser. Å satse mer på lokal verdiskaping, matproduksjon og nærhet til ressurser øker også samfunnets evne til å stå i en krise over tid.

Spredt bosetting er en verdi som sjelden fanges opp i budsjetter, men som er avgjørende når det virkelig gjelder.

Et samarbeid om framtida for hele kommunen

Kattfjord er ett av mange lokalsamfunn som ønsker å bidra inn i framtidas Tromsø. Rundt Tromsøya har kommunen tilgjengelig store områder med engasjement, bolyst og vilje til utvikling. Men vekst skjer ikke alltid av seg selv. Det krever tydelige politiske prioriteringer.

Skal vi lykkes, må kommunen i større grad ta distriktene på alvor. Administrasjonen og politikerne må lytte mer aktivt til innbyggerne og involvere lokalbefolkningen i beslutninger som påvirker hverdagen deres. Hverdagslivet med store avstander er annerledes enn i sentrum, og det må få konsekvenser for hvordan politikk utformes og tjenester organiseres.

Det må også føres en mer offensiv politikk for boligbygging i distriktene, for uten tilgang på boliger stopper utviklingen opp. Videre handler bosetting ikke bare om å bygge hus, det handler om å bygge samfunn. Derfor må også barnefamilier kunne stole på at grunnleggende tjenester som skole og barnehage er stabile og forutsigbare over tid, selv på små steder.

Og ikke minst: Det må være rom for fleksibilitet. Behovene vil variere, og det må kommunen håndtere uten at det skaper konstant utrygghet i lokalsamfunnene. Å utvikle en kommune er ikke en 4-årig sprint, det er et langsiktig ansvar, det er et maraton.

Verdiskaping

I distriktene rundt Tromsø skapes det allerede store verdier. Næringer som fiskeri, havbruk, reiseliv og vindkraft bidrar med arbeidsplasser, aktivitet og betydelige skatteinntekter til kommunen. Dette er ikke perifere bidrag, det er en viktig del av det økonomiske grunnlaget Tromsø står på.

Distriktene er derfor ikke noe vi kan nedprioritere når det blir trangere tider. Tvert imot er det her mye av grunnlaget for videre vekst ligger.

Skal Tromsø lykkes langsiktig, må vi tenke helhetlig. Vi må bruke og styrke hele kommunen, både sentrum og distriktene. Da bygger vi ikke bare en større by, men et sterkere og mer bærekraftig Tromsø, og Nord-Norge!