Fra cella til Skaugum
Dersom Marius Borg Høiby får godkjent søknaden om å bytte ut fengselscellen imed elektronisk fotlenke og opphold på Skaugum, reiser det en rekke ubehagelige spørsmål.
Marius Borg Høiby har søkt om å bytte ut cellen i Oslo fengsel med elektronisk fotlenke og opphold på Skaugum, og det er i utgangspunktet en juridisk vurdering som skal gjøres av retten, men i praksis er det et valg som sier noe langt mer ubehagelig om hvordan kongehuset håndterer sine egne når det virkelig gjelder.
Det kan bli et fengslingsmøte allerede denne uke, og dersom retten gir grønt lys, kan Marius flyttes ut av fengsel og over i elektronisk kontroll med pålagt oppholdssted, og ifølge hans egen forsvarer er det nettopp Skaugum som er løsningen som ligger på bordet.
Tove Taalesen
Fra celle til eiendom
Skaugum er ikke en hvilken som helst adresse som føres opp i et dokument, men kronprinsfamiliens hjem, et av landets mest bevoktede områder, et sted med permanent vakthold og sikkerhetsregime, og et sted som i praksis er tett knyttet til staten.
Huset det er snakk om ligger på eiendommen, et steinkast fra kronprinsparets egen bolig, og det er ikke leid av en utenforstående, men eid av kronprinsen selv, noe som gjør hele konstruksjonen vanskelig å bortforklare som noe annet enn det den faktisk er.
Vi får høre at det er opprettet et leieforhold, at alt er ryddig, at dette er en praktisk løsning etter at en tidligere bolig ikke lenger er tilgjengelig, men det er nettopp denne typen formuleringer som forsøker å gjøre noe ekstraordinært til noe hverdagslig.
Les også Skjalg Fjellheim: Sylvi har tatt for mye Møllers tran
Flokken foran alt annet
Kronprins Haakon har vært tydelig på at det skal være et skille mellom kongehuset og Marius Borg Høiby, og det er et skille som er helt avgjørende for tilliten til institusjonen, men det er også et skille som ikke kan opprettholdes gjennom formuleringer alene.
Når en mulig varetekts løsning innebærer at oppholdet legges til kronprinsens egen eiendom, forsvinner ikke bare avstanden, men også troverdigheten i forsøket på å holde ham utenfor institusjonen.
Dette er ikke lenger et spørsmål om kommunikasjon eller distanse, men om kronprinsens prioritering.
Det er et valg mellom flokken og institusjonen, og i dette tilfellet er det vanskelig å lese det på noen annen måte enn at flokken igjen går først.
Det er menneskelig, og det er forståelig, men det er ikke nødvendigvis forenlig med rollen som fremtidig konge, der nettopp evnen til å sette institusjonen foran egne relasjoner er en del av selve oppdraget.
Sikkerheten ingen vil snakke om
Det mest påfallende er likevel hvor lite det snakkes om hva dette faktisk innebærer i praksis, fordi Skaugum ikke bare er en bolig, men et sikkerhetsobjekt som er bygget for å beskytte kronprinsfamilien og sikre full kontroll over omgivelsene.
Når en varetektsfengslet person flyttes inn på området, endres forutsetningene, og det er grunn til å spørre hvilke vurderinger som er gjort, hvilke risikoer som er akseptert, og hvem som sitter med ansvaret dersom noe skulle oppstå.
Dette er ikke spekulasjon eller overdrivelse, men helt legitime spørsmål som følger av selve situasjonen.
Likevel er det påfallende stille fra Slottet.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=90642
Pengene som følger med
Så er det økonomien, som ofte omtales som en detalj, men som i realiteten er en av de mest betente delene av denne saken.
Forsvareren opplyser at det er opprettet et leieforhold, og at dette er ordnet gjennom kronprinsessen, kronprinsen eller begge, men det sier lite om rammene rundt, fordi dette ikke bare handler om husleie, men om en eiendom med et omfattende sikkerhetsapparat og drift som allerede er driftes av fellesskapet.
Det er vanskelig å se for seg at dette ikke medfører ekstrakostnader utover det som kan føres i et leieforhold, og det er enda vanskeligere å se for seg at offentligheten vil oppleve dette som noe annet enn at fellesskapet indirekte er med på å finansiere rammene rundt en varetekts løsning.
Det er her ubehaget virkelig setter seg.
En særordning det er umulig å overse
Retten skal vurdere om elektronisk kontroll er forsvarlig, og det er en vurdering som må gjøres på faglig grunnlag, men det endrer ikke det større bildet som nå tegner seg.
For dette handler ikke bare om hva som er mulig innenfor loven, men om hva som oppleves som rimelig.
En varetektsfange kan altså få bytte ut en celle i Oslo fengsel med et hus på Sk augum, eid av kronprinsen, et steinkast fra kronprinsparets egen bolig, og det er et bilde som ikke lar seg forklare bort med tekniske formuleringer.
Det fremstår som en særordning. Og det er nettopp det som gjør denne saken så vanskelig for kongehuset.
For i det øyeblikket forskjellen mellom murene i et fengsel og portene på Skaugum oppleves som et spørsmål om hvem du er og hvem du tilhører, er det ikke bare en varetekts avgjørelse som står på spill.
Da handler det ikke lenger om Marius.
Da handler det om systemet rundt ham, og tilliten til vår fremtidige konge.
Populære videoer