Herold

Jeg har reist mye rundt med campingvogn fra i 1977 og holder fortsatt på. Det de aller fleste større byer mangler i umiddelbar nærhet, er parkering for bil og campingvogn, eller campingplass for å bli noen dager. De som kommer på denne måten, har lyst å se seg om, bli kjent med plassen og ikke minst, bruke penger på næringslivet i byen. Restauranter, nødvendig mat og drikke, klær, severdigheter. Det gjelder å holde på folkene for at næringslivet skal kunne få fortjeneste, som igjen skaffer arbeidsplasser og skatt til kommunen.

Svolvær har vært et forbilde i lang tid, med sin unike plassering av campingplass midt i byen, og lettvint å bruke. Dette har næringslivet nytt godt av og kommunen har via næringslivet, fått arbeidsplasser og fått inne skattepenger fra bedriftene som tjener mer. Jeg har tatt bilder derfra og sendt rundt til plasser som kunne trengt å gjøre samme sjakktrekket for å tjene penger. Men kommunen går i fella, stenger anlegget og lurer på hvorfor de havner i ROBEK. Folk som jobber i det offentlige, er vant til å få penger ned gjennom en trakt i taket som bevilgninger. Få av dem har vært næringsdrivende og kanskje ikke i vanlig jobb heller. De tenker ikke i de baner for å skaffe eksterne midler. Når de tildeles prosjektpenger for å kanskje få startet noe, vet de ikke hva de skal gjøre og sender heller pengene tilbake.

Jeg jobbet som næringssjef i en kommune i Nord-Troms. Jeg skaffet over 10 millioner til det private næringsliv i løpet av 4 år. Dette vakte betydelig oppsikt bland de kommuneansatte og befolkningen som kom innom for å få hjelp. Jeg hadde da på papiret 400 ny millioner som ville kommet. Men samme ulla der. Rådmannen sa nei til å oppfylle Lerøys ønske om å investere 200 millioner og ca. 100 nye arbeidsplasser. I stedet etablerte Lerøy seg på Skjervøy og drifter godt der. Skattepengene og arbeidsplassen går derfor til denne kommunen.

I tillegg hadde jeg på papiret en ny grensestasjon med landoverskridende investorer, noe som ville gitt 200 millioner i tilskudd fra EU. I tillegg var det stor interesser for å bli deleier. Alle de 15 instanser jeg kontaktet, ville være med å denne utviklingen. Tomta kunne Statens Vegvesen stiller med, ferdig regulert. Heller ikke det vakte interesse hos ledelsen i kommunen. Så den samme utfordringen går igjen. Offentlige ansatte har ikke evnen å finne eksterne midler som det finnes flust av, og skaffe inntekter til kommunen. I stedet gjør de det så vanskelig for dem som ønsker det, at de flytter til et annet sted hvor de får gjennomslag.

Nu skjer akkurat dette i min nabokommune Vågan, og jeg synes virkelig synd både på næringslivet som blir strupet, og på kommunen, som sier nei til ekstra inntekter. Nå blir de sittende å se i taket på trakten med penger som kommer fra regjeringen, og som stadig inneholder mindre penger.