Herold

Norge har lenge hatt et uttalt mål om å produsere mest mulig av maten vår selv.

Likevel går utviklingen i motsatt retning. I 2024 ble bare rundt 30 prosent av norsk hvete godkjent som matkorn, ifølge tall fra kornbransjen. Resten ble nedskrevet til fôr. Dette skjer samtidig som importen av mathvete økte kraftig. Det er en utvikling som bør bekymre alle som er opptatt av matsikkerhet og beredskap.

Det er flereforhold som gjør denne situasjonen alvorlig. For det første handler det om tilgang og risiko. Norge importerer i dag store mengder mathvete fra land som Polen, Tyskland og Litauen. Disse landene har selv opplevd store svingninger i avlingene de siste årene. Når klimaendringer gir mer ekstremvær, og når internasjonale handelsruter påvirkes av krig og geopolitikk, er det ikke gitt at importen vil være like stabil i framtiden. Å basere en så grunnleggende del av matforsyningen på utenlandske markeder er en sårbar strategi, vår beredskap svekkes.

For det andre handler det om kvalitet og kontroll. Norsk hvete dyrkes under strenge krav til plantevernmidler, miljøhensyn og sporbarhet. Importert hvete kan komme fra land med helt andre standarder. Samtidig viser prisdata fra kornmarkedet at importert mathvete ofte er dyrere enn norsk hvete, ikke billigere. Likevel velger møllene å importere når store deler av den norske avlingen nedskrives. Det skaper et paradoks: Bøndene får lavere pris, industrien betaler mer, og Norge blir mer avhengig av utenlandske leveranser. Er det slik vi vil ha det?

For det tredje handler det om økonomi, langsiktighet og motivasjon for norsk kornproduksjon. Når en stor andel av avlingen nedskrives til fôr, faller inntektene for bøndene betydelig. Det svekker muligheten til å investere i drenering, tørking og lagring, ja tiltak som kunne økt matkornandelen i landet vårt. Det er risikosport å produsere hvete med den kvaliteten som kreves her opp i nord. Derfor er det viktig at det som faktisk er bra nok blir brukt til mel og brød – ikke til dyrefôr.

Ifølge fagmiljøene er det fullt mulig å øke andelen norsk mathvete dersom rammevilkårene gjør det lønnsomt å satse. I dag er situasjonen motsatt: risikoen ligger hos bonden, mens gevinsten ved import ligger hos industrien. Også markedsregulatoren og de ulike møllene må stille på linje med Storting og bonde – tanker om profitt må erstattes av handlinger for styrket beredskap.

For – til syvende og sist, dette handler om lokal, regional og nasjonal beredskap, og at hele produksjonskjeden er lojale til de mål som er satt med tanke på egenforsyning. Den politiske viljen er til stede og motivasjonen til bonden er på plass, selv om rammevilkårene må forbedres ytterligere. Det må være mer eller like lønnsomt å produsere mer hvete til fordel for bygg – også dersom kvaliteten på leveransen medfører nedskrivning. Deretter må hele produksjonskjeden – fra jord til bord hos deg og meg, stille seg lojale til dette. Norge har en mulighet og alle forutsetninger for å produsere mer matkorn enn vi gjør i dag, dersom alle vil.

Om vi meneralvor med klimaansvar, matsikkerhet og norsk verdiskaping kan vi ikke søke til importhvete når vi selv har norskprodusert på lager.

En verdikjede der norsk står for kvalitet er verdifull og ønsket for alle!