Herold

Vi spiser marsipankake når Kongsberg Gruppen etablerer seg i Fredrikstad – og det er bra. Nye arbeidsplasser skal feires. Samtidig er det en mer ubehagelig realitet vi ikke snakker like høyt om:

Fredrikstad faller på arbeidsplassstatistikken.En 274. plass av 357 kommuner er ikke et øyeblikksbilde, men et tegn på en utvikling som bør bekymre.

1. plass og fallende: Nå må alarmen gå i Fredrikstad

Vi har folk. Vi har unge. Vi har ressurser. Men vi har ikke systemene som utvikler kompetansen og kobler den til arbeid.

For mens vi diskuterer hvordan vi skal tiltrekke oss arbeidskraft utenfra, overser vi i stor grad det som allerede finnes her – særlig blant unge. Regjeringen har gjennom strategien «Tid for spill» pekt på det samme: Gaming og digital kultur er ikke lenger en nisje, men en arena der ferdigheter utvikles på en måte som speiler behovene i arbeidslivet.

Gjennom det forskere beskriver som et “shifting metagame”, lærer unge å tilpasse seg systemer i konstant endring. De utvikler samarbeidsevner, ledelse, kritisk tenkning og sanntidskommunikasjon – ferdigheter næringslivet etterspør hver eneste dag.

Dette er ikke «bare gaming». Det er praktisk kompetansebygging.

Hvordan vinner Fredrikstad kampen om arbeidsplassene?

Likevel mangler vi i Fredrikstad det som faktisk avgjør om dette blir verdiskaping: et helhetlig system. Vi er flinke til å applaudere enkeltprosjekter og nye etableringer, men langt svakere til å bygge strukturer som utvikler vår egen talentbase over tid.

Det vi trenger, er et digitalt økosystem – der skole, fritidstilbud, frivillighet, utdanning og næringsliv henger sammen. Et system som gjør at kompetansen ungdom utvikler ikke stopper opp, men faktisk tas videre inn i utdanning og arbeid.

Spirer til et slikt økosystem finnes allerede. Gjennom tiltak som Esportens Hus og satsingen på Medieparken Ung ser vi hvordan digitale ferdigheter kan utvikles, forsterkes og kobles til arbeidstrening og reelle oppgaver. Her møter ungdom trygge voksne, bygger relasjoner, utvikler ansvar og tilegner seg kompetanse som er direkte relevant for arbeidslivet.

Utfordringen er at dette fortsatt skjer på siden av systemet – ikke som en del av det.

Konsekvensene ser vi allerede. Unge flytter ut, eller blir stående utenfor fordi kompetansen deres ikke gjenkjennes. Samtidig etterspør lokalt næringsliv nettopp den typen ferdigheter som utvikles i disse miljøene.

Dette er ikke et spørsmål om kultur eller fritid alene. Det er et spørsmål om hvordan vi utvikler fremtidens arbeidsplasser.

Andre steder har man forstått dette. I Jönköping bygget man over tid et tett samarbeid mellom kommune, utdanning, næringsliv og frivillighet. Resultatet ble ikke bare arrangementer (som DreamHack), men et helt økosystem for kompetanse og verdiskaping.

Fredrikstad trenger ikke kopiere alt – men vi må ta poenget: Det er systemene som avgjør.

Vi trenger et samlet løft. Ikke flere enkeltprosjekter, men en tydelig satsing der aktører jobber sammen mot felles mål: å utvikle kompetanse, inkludere flere og koble unge tettere på arbeidslivet.

Spørsmålet er ikke om muligheten finnes. Den er allerede her.

Spørsmålet er om vi evner å ta den i bruk – eller om vi fortsetter å stå på sidelinjen mens potensialet glipper.