Herold

Inderøy må igjen ut og lete etter ny kommunedirektør. Mandag ble det kjent at Stein Erik Breivikås har sagt opp sin stilling, fire år etter at han tok over stafettpinnen fra Peter Ardon. Dette innleder et nytt kapittel – og en viktig rekrutteringsprosess.

Breivikås har vært en synlig usynlig leder. Han har ikke markert seg med store ord, men med stødig tilstedeværelse. Han har styrket strukturer, kuttet i det overflødige, ledet gjennom pandemi og strømbrudd, og modernisert administrasjonen med varsom, men tydelig hånd. Kommunen har stått stødig under hans ledelse – til tross for stadig smalere økonomisk handlingsrom.

Samtidig har oppgavene ikke blitt færre. Inndelingstilskuddet – den statlige økonomiske støtten som gis til kommuner som slår seg sammen – har dempet presset siden sammenslåingen i 2012, fases ut. Gjeldsgraden, altså forholdet mellom gjeld og inntekter, stiger. Kommunen trenger en ny leder som både evner å prioritere knallhardt – og å bygge tillit mens det skjer.

I dette lyset er det viktig å ikke bare erstatte én mann med en annen. Våre nabokommuner har har flittig byttet på direktørstolene. Steinkjer rekrutterte fra Verdal. Verdal har fortsatt midlertidig ledelse, og Levangers kommunedirektør – Peter Ardon – kjenner Inderøy godt. Det er nærliggende å spørre om noen av disse kan finne veien tilbake eller videre.

Jostein Grimstad, tidligere kommunedirektør i Namsos og bosatt i Inderøy, har søkt flere lignende stillinger. I Verdal sitter Bjørn Kalmar Aasland midlertidig i lederstolen. Kanskje frister det å jobbe i en mindre, men mer stabil kommune? Og i Malvik finner vi Stig Roald Amundsen, en erfaren leder med bakgrunn fra både Selbu og større organisasjoner, et navn som stadig dukker opp i søkerbunkene.

Men hvor er kvinnene?

Skal vi virkelig godta at kommunedirektørrollen nærmest er forbeholdt menn i vår region? Har vi laget oss en forventning om at det bare er menn som skal megle mellom politikk og administrasjon, balansere budsjetter og lede gjennom kriser? Vi vet at både kompetansen og ledererfaringen finnes. Spørsmålet er om viljen – og rekrutteringsmodellen – er der.

Inderøy fortjener en leder som kjenner styrken i det å være liten, men tydelig. Som ser ansatte, tør prioritere, og kan bære ansvar både innover og utover. En som evner å stå fast – men også bevege. Det kan være en som allerede kjenner oss, eller en utenfra. Men det må være en som forstår oss.

Vi skal ikke forskuttere søkerlisten. Men vi vet hva som står på spill: Kommunen trenger en tydelig leder som kan balansere økonomisk ansvarlighet med utviklingsvilje. Som ser hele organisasjonen, og hele Inderøy.

Det handler ikke bare om å fylle en stilling. Det handler om hvem vi vil være.