Herold

Som pårørende og tidligere verge, ønsker jeg å løfte fram flere opplysninger og spørsmål som ikke er tilstrekkelig belyst i kommunedirektørens saksfremlegg for kommunestyret i saken om opprettelse av borettslag i kommunen.

Dette handler om trygghet for sårbare leietakere, om reell valgfrihet og om kommunens ansvar i en boligsosial sammenheng.

Kommunens spørreundersøkelse fra november 2024 gir et øyeblikksbilde som ikke kan stå alene som beslutningsgrunnlag. Beboerne som deltok i kartleggingen fikk papirutsendelse med kort svarfrist, og enkelte ble ikke engang tilskrevet. Da jeg som verge etterspurte, fikk jeg tilbakemelding om at man antok at kjøp ikke var aktuelt for personen jeg var verge for. Resultatene er dessuten gamle og uklart dokumentert i saksframlegget; kommunen hadde svarene allerede 18. november 2024 (svarfristen), men saken fremstiller dette annerledes.

Anbefaler ikke borettslag i eksisterende bygg

Jeg mener kommunedirektørens anbefaling om å arbeide videre med langsiktige bofellesskap i liten grad hjelper dagens leietakere. En slik strategi forutsetter ofte stor innsats fra pårørende og verger over mange år — noe som ikke er realistisk for mange familier. Alternativet der interesserte beboere kan kjøpe sin enhet, mens andre fortsetter å leie fra kommunen, er ikke vurdert i tilstrekkelig grad, selv om lignende løsninger finnes i Årstadtunet. Politikerne har hele tiden vært tydelige overfor kommunedirektøren at de som ønskerskal få muligheten til å kjøpe, og de som ønsker å leie skal få beholde muligheten til å leie.

Flere av kommunedirektørens påpekte «ulemper» ved borettslag kan avbøtes ved at kommunen eier flere andeler i hvert borettslag, slik Årstadtunet-modellen viser. Her eier kommunen 10 leiligheter, og ønsker å eie flere.

Når det gjelder økonomisk risiko for brukerne, er det ikke kommunedirektørens oppgave å vurdere hver enkelt persons privatøkonomi; mange mottar uføretrygd og har verge. Kommunens egen praksis med å kreve gjengs leie for dårlig vedlikeholdte leiligheter til sårbare leietakere fortjener også kritisk blikk.

Kommunedirektøren advarer mot økt administrativt arbeid fordi man ved å opprette borettslag vil måtte utarbeide rutiner for ansatte i kommunen som skal delta i styrearbeid. Imidlertid bestilte kommunestyret allerede i 2024 slike retningslinjer (KS-036/24). Det er urovekkende at saksfremlegget ikke inneholder konkrete økonomiske vurderinger utover et anslag på bortfall av leieinntekter — ikke ett eneste tall. Kommunedirektøren legger fram forslag til løsning som ikke er nærmere begrunnet, belyst eller risikovurdert. Dette gjør det vanskelig for politikerne å fatte et informert vedtak.

Det er på tide å realisere målene i kommunens boligsosiale plan om at flere skal få eie egen bolig.

Boligsosial plan 2022–2027 har som mål å bidra til at flere vanskeligstilte kan bli i stand til å eie bolig ved bruk av økonomiske og rådgivende virkemidler. Nå må administrasjonen og politikerne vise hvordan disse målene skal omsettes i praksis: selg til de som ønsker å kjøpe, vurder modeller der kommunen beholder eierandeler for å sikre trygghet, og legg fram konkrete økonomiske og praktiske tiltak — støtteordninger, rådgivning og juridiske rammer — som gjør eierskap reelt tilgjengelig for målgruppen.

Realisering av planens mål krever handling, ikke flere utredninger.