Herold

Etter at skogen på Foreknuten ved Vikeså sentrum er hugget, pågår diskusjonen. Hva gjør Bjerkreim kommune nå? Skal området plantes til igjen med skog, eller skal det utvikles til boligformål?

Skogplanting har ofte fått et ufortjent godt rykte på seg, nærmest som det eneste klimavennlige tiltaket som fins. Det er feil, av og til er skogplanting det dårligste klimatiltaket.

På Foreknuten er utbygging av boliger et langt bedre klimatiltak enn skogplanting. Det er flere grunner til det. Foreknuten ligger sentralt til, et steinkast fra skole, idrettsanlegg, fotballbaner, idrettshall, samfunnshus, osv. Ved å bygge boliger her fjerner en presset mot å bygge ned dyrka jord i tiår framover. De fleste kommuner hadde grepet denne muligheten med begge hender; vil Bjerkreim kommune gjøre det?

OPPVEKSTMILJØ: For miljøet er arealet på Foreknuten helt perfekt. Det meste av området ligger sørvendt og solrikt, ned mot Svelavatnet, noe som gjør tomtene attraktive. Kort avstand til skole, idrettsanlegg, idrettshall, samfunnshus, fotballbaner o.l. gjør at barna fra 5-årsalder og i hele oppveksten kan gå til disse destinasjonene. Dette har en enorm miljøgevinst som er vanskelig å regne på. Å plante til Foreknuten med skog og la boligutvikling foregå andre steder, som medfører at barn og unge alltid må kjøres til skole og idrettsanlegg, er dårlig klimapolitikk.

JORDVERN: Tre prosent av Norges areal er dyrka, og skal vi klare å fø befolkningen i framtida, må vi ta vare på den matjorda vi har. Jordvern er ikke for de fem prosentene av befolkningen som er bønder; de vil alltid klare å få nok mat. Jordvern er for de 95 prosentene som ikke har mulighet til å produsere egen mat. Derfor er matjorda rundt Vikeså viktig. Blir Foreknuten tilplanta med skog, kan arealmangel skape press på matjorda ved framtidige utbygginger. For Vikeså sin del blir det enten østover, mot Vikesdal – der er det stort sett bare dyrka jord – eller nordover mot Skjæveland – der er det dyrka jord og innmarksbeite.

Innmarksbeite kan man vel bygge på, vil mange si? Nei, forsøk gjort av Norsk Landbruksrådgiving viser at gode innmarksbeiter produserer grovfôr tilsvarende 80 prosent av dyrka jord og er svært viktige i matproduksjonen.

Vestover mot Svela er det også stort sett bare dyrka jord og innmarksbeite.

God klimapolitikk er å spare matjorda.

RAS/FLOM: Områdene rundt Vikeså som i dag ikke er landbruksjord, og som kunne tenkes å bygges ut, kan få problemer med myndighetene på grunn av skjerpa krav til bygging i ras- og flomutsatte områder. Og det er kanskje like godt, for i disse områdene er det et rikt naturmangfold.

UTMARK/LYNGHEI: Beitedyr skaper landbrukets kulturlandskap, som er svært viktig for å ta vare på biologisk mangfold. Av trua arter på den norske rødlista er over 30 prosent, eller cirka 850-900 arter, avhengig av beiting, slått og åpne landskap. Boligbygging i slike områder får konsekvenser for naturmangfoldet. I fjor høst var det en møteserie i regionen, blant annet på Helleland, med foredrag av naturforsker ved Universitet i Bergen, Siri Vatsø Haugum. Hennes budskap var at beiting av utmark og lynghei binder mer karbon enn å plante klimaskog.

Jeg skal prøve å gi en forenklet versjon av årsaken: Røttene til planter i utmark/lynghei har et omfattende rotsystem med mange sopparter (under jorda). Disse holder på fuktigheten og binder svært mye karbon til jorda. Planter man til disse områdene, vil trærne også binde en del karbon (over jorda), men samtidig vil trærne trekke fuktigheten opp av jorda, og karbonlageret i jorda vil fordufte. Og tapet av karbon fra jorda er større enn gevinsten fra trærne.

SKOG/FJELL: Det viser seg ofte at det er mest klima- og miljøvennlig å bygge på fjellgrunn eller hogstfelt av skog. Foreknuten ligger klar til utbygging, men det haster, for innen tre år etter hogst begynner Statsforvalteren å rasle med sablene for å få til gjenplanting av skog, dersom det ikke foreligger dispensasjon fra dette. Derfor, Bjerkreim kommune, rask på; det er nå dere har muligheten til å sikre framtidige generasjoner en klima- og miljøvennlig boligutbygging.

Foreslår hus på hogstfelt: – Kan dekka bustadbehovet i kommunen i eit 50-60-årsperspektiv