Herold

Fiskebåt, som organiserer havfiskeflåten, har vedtatt å melde seg ut av Norges Fiskarlag.

Hvis så skjer, hvilken betydning vil det få for miljø og utvikling i nord, hvordan blir morgendagen for nordnorske kystfiskere, tilknyttet et Norges Fiskarlag med eller uten Fiskebåt?

Støvler som tidligere trampet i takt i Norges fiskarlag, fremstår nå mer polariserende. Hva skyldes en slik utvikling? Det nordnorske havfiskemiljøet er som en parentes å regne av hva det var få år tilbake. Fiskebåt Nord, datter av Fiskebåt med kontor i Tromsø smører maskineriet ved hjelp av medlemsmassen fra stor kyst. Mange nordnorske ringnotrederier er av ulike årsaker havnet i sør. Lerøy fulgte opp med å flytte administrasjon og servicefunksjoner for trålerflåten til både Finnmark Havfiske as og Nordland Havfiske as fra Nord-Norge til Ålesund i sør. Til sammen ikke mindre enn 29,7 trålerkonsesjoner på dispensasjon fra deltakerloven, drives nå vegg i vegg med Fiskebåt, fra Ålesund.

Slik er miljøene i nord svunnet hen, litt om litt. Det handler ikke bare om fisken, men vel så mye miljøet rundt, ringvirkningene, det som følger av virksomheten. I nord sitter vi igjen i en rekke lokalsamfunn som ansatte i Tullingen as, med en evigvarende agenda, en diskusjon om ulike definisjoner av en «plikt» til å tilby noen torsker og noen hyser, fersk eller frossen rundt om. Lokalpolitikeren som lot seg fange av fremmedkapitalen, det urbane, la bort kraften i det lokale eierskapet, tilhørighet og idealisme. Humankapitalen, den viktigste, kom sist. «En ser ikke skogen for bare trær».

Utviklingen med konsentrasjon av makt innafor havfiskeflåten, har som nevnt innledningsvis satt sitt preg på samholdet i Norges Fiskarlag. Slik det har utviklet seg, så kan fordelene fort være større enn ulempene for den nordnorske kystfisker, stor kyst inkludert, å være i et Norges Fiskarlag uten Fiskebåt. En organisering av kystflåten, stor som små i én og samme organisasjon i nord, vil måtte bli alternativet. Den nordnorske «stor kyst-flåten», i likhet med den mindre flåten, burde finne sammen, velge side, Ålesund eller Nord-Norge. Det er det som blir alternativet, ikke Trondheim.

Vi har et felles samfunnsansvar i nord med å få reetablert miljøet, fisken og aktiviteten som var rundt havfiske og trålervirksomheten, spesielt i Lofoten og Vesterålen, Hammerfest og Båtsfjord. Hva har det å gjøre i Ålesund? Lerøy as åpner ikke flere bryggedører i nord enn det Jangaard eller Myre fiskemottak as tar ansvar for. Forskjellen er at Lerøy sin landindustri subsidieres av staten med 29,7 trålerkonsesjoner. Jens Stoltenberg som i sin tid godkjente Røkkes oppkjøp av den nordnorske trålerflåten, i dag finansminister, retter en pekefinger for reaksjoner fra ESA for avgiftslette på drivstoff, vedtatt av det norske Storting, konkurransevridende statsstøtte, hevdes det. Mens 29,7 trålerkonsesjoner som konkurransefortrinn ikke defineres, enn så lenge, på samme måte av ESA eller regjeringen. Statsstøtten til fiskerinæringen ble avviklet gradvis i løpet av 1990-tallet, etterhvert helt borte i henhold til internasjonale krav gjennom EØS-avtalen. Et fiskareid trålerrederi begrenses oppad til 12 konsesjoner. Det burde også være maks antall konsesjoner på dispensasjon fra deltakerloven for både Lerøy og Nergård. I så måte må ca 18 tråler konsesjoner inndras av staten og fordeles på nytt. Et fiskareid rederi og et rederi på disp, fra deltakerloven må stilles likt. Kall det gjerne utopi, revolusjonerende, hva det måtte være, men skal det ryddes og tilrettelegges for vekst og utvikling i nord, så må det gjøres fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Konsesjoner på disp fra deltakerloven i et omfang som i dag er en arv fra fortiden under helt andre forutsetninger.

Kystflåten leverer tilnærmet 100 prosent til landindustrien i nord. Det er først og fremst råstoffet fra denne flåten som er garantisten for å ivareta andres plikter, miljøet, verdiskapningen og arbeidsplasser i en rekke kystsamfunn i nord. Stor kyst (båter over 21m) har en begrensning å hensynta. Det er lasteromsvolum på maks 500 kubikk. Ut over det kan en innafor denne flåtegruppen designe og bygge båten som det passer, uten at det vil berøre trålstigen. Ved å ta i bruk potensialet som ligger i denne flåtegruppen vil samtlige politiske mål med styrking av fiskerimiljøene i nord, økt verdiskapning og sysselsetting nås.

Hvis ikke Fiskebåt/Fiskebåt Nord som per tiden organiserer stor kyst vil arbeide for å styrke det nordnorske (hav-) fiskerimiljøet gjennom å få omorganisert trålerkonsesjoner, bort fra det subsidierende og dispensasjon fra deltakerloven, over til fiskareid for vekst og utvikling i nord, hva har man da å gjøre som medlem i fiskebåt? Fiskebåt og det etablerte havfiskemiljøet i sør er godt representert i det nylig nedsatte pliktutvalget. Liketil ordføreren i Hadsel, som selvoppnevnt sendebud, støtter opp. Agendaen er ikke til å misforstå.

Flere av medlemmene i utvalget er både inhabile og som «bukken og havresekken». Slik mandatet er utformet og utvalget er sammensatt av Nærings- og fiskeridepartementet, blir det som Ibsen sa det, «når utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest».

Avklaringer rundt råstofftilgang og riktig valg av organisering for fiskerne kommer til å bli avgjørende fremover for vekst og utvikling i nord.