Herold

Skal vi beskytte barn på nett, trenger vi annet enn aldersgrenser og filtre som fjerner skadelig innhold.Barndommen er i ferd med å forsvinne inn i skjermens endeløse schilling, fylt av underholdning, influensere og skjult markedsføring. Regjeringen vil innføre aldersgrense i sosiale medier 1. januar det året man fyller 16 år. for å beskytte barn mot kommersielt press, skadelig innhold og risikomiljøer på nett. Vi mener andre tiltak er viktigere.Skal vi beskytte barn, må vi rette oppmerksomheten mot appenes skadelige egenskaper og funksjoner.

Nylig vant en kvinne i 20-årene fram i en sak mot Meta og Google, der hun fikk medhold i at det var plattformene som gjorde henne avhengig av sosiale medier som barn. Plattformene ble stilt til ansvar for hennes avhengighet og for hennes alvorlige psykiske helseplager.

Dette er en viktig milepæl. I stedet for å bare gi foreldre ansvar for å sette grenser for hva barn blir eksponert for digitalt, blir selskaper stilt til ansvar for hvordan de kynisk trykker på alle knapper for å holde på brukernes tid og oppmerksomhet. Dette til tross for at de har vært vel vitende om farene ved sine tjenester.Selv om dommen er anket og ble avsagt i USA, sender den et viktig signal til europeiske land og til norske myndigheter.Skal vi ivareta barns rett til en trygg oppvekst, må vi regulere selve funksjonene i de digitale tjenestene. Det betyr at vi sørger for å sette kjepper i hjulene for avhengighetsskapende design og manipulerende mekanismer. Vi må sette klare grenser for hvordan apper kan tillates å spore barn, for senere å selge personopplysningene videre til annonsører som kan rette finkirurgisk markedsføring mot barn.En løsning er å forby overvåkningsbasert reklame, slik at vi fjerner selve drivkraften bak forretningsmodellen, i tråd med kravet som en rekke organisasjoner har overlevert til digitaliseringsministeren.EUs Digital Services Act er et viktig steg i riktig retning, som blant annet forbyr atferdsbasert reklame rettet mot barn. Samtidig må brudd på lovverket på markedsføring rettet mot barn, følges opp i praksis. Dette har også en rekke organisasjoner krevd, blant annet gjennom konkrete forslag for å styrke håndhevingen av eksisterende regelverk.Vi trenger tjenester som er trygge, alderstilpassede og laget for barn, ikke for annonsører. Vi trenger politisk vilje til å skape digitale plattformer som ikke profitterer på sporing av barn.Barn er i dag særlig sårbare i vår avhengighet til store, utenlandske teknologiselskaper. Vi bør starte en utfasing av plattformer som i praksis har blitt en grunnleggende del av barns hverdag, og heller satse på tryggere, europeiske alternativer. Det burde være mulig å utvikle gode alternativer til barn, slik at barn kan ta aktiv del i det digitale samfunnet.Barndommen skal ikke være en kamp om oppmerksomhet i en kommersiell økonomi. Den skal være trygg, også på nett.