Herold

Mens andre partier i Lørenskog kommune tok ansvar i en krevende økonomisk tid, prioriterte Fremskrittspartiet å være populære.

Partiet strittet imot å innføre eiendomsskatt på bolig. De sa heller ja til å redusere eller legge ned en rekke velferdstilbud i kommunen. Budsjettforslaget de leverte i desember i fjor var uansvarlig, lite gjennomtenkt og i motstrid til deres samarbeidspartier sitt budsjettopplegg.

Sluttdato

Samtidig som regninga for eiendomsskatt på bolig ble sendt ut til innbyggerne, fortalte gruppeleder i Fremskrittspartiet, Cato Ruud, at de hadde fått en «partitaktisk seier» (Romerikes Blad 22. april). Videre kunne han fortelle at de ville sette en sluttdato for den nye skatten.

Det er befriende ærlig av gruppelederen at de syntes det var viktigere å stige på popularitetsbarometeret fremfor å sikre forebyggende tjenester til kommunens barn, unge, voksne og eldre.

Ikke borte

Å love en sluttdato for eiendomsskatt har vi imidlertid hørt før. I kommunevalget i 2023 skrev Fremskrittspartiet i sitt valgprogram at «eiendomsskatten som sosialistene har påført vårt næringsliv, trappes ned med hensikt på avvikling». Det er foreløpig lite å se til både nedtrapping og avvikling av næringsskatten i deres budsjetter. Fremskrittspartiets budsjettforslag for årene 2026-2029 inneholder eiendomsskatt på næring på nitti millioner kroner årlig.

Løftebrudd

I debatten om kommuneøkonomi i fjor høst var Lørenskog Fremskrittsparti flere ganger ute i sosiale medier og kritiserte Lørenskog Arbeiderparti for brudd på valgløftet knyttet til eiendomsskatt. I kjent Frp-stil var det anklager om løgn lenge før Arbeiderpartiet hadde tatt endelig standpunkt rundt eiendomsskatt på bolig.

Sine egne løftebrudd knyttet til eiendomsskatt forbigår selvfølgelig Fremskrittspartiet i stillhet. Det kunne jo føre til et partitaktisk nederlag.