Herold

Når Frp-rådgiver Hårek Hansen omtaler norskpakistanere som «minusvarianter» som «ikke burde få barn», beveger han seg inn i et type menneskesyn og språkbruk som ikke hører hjemme i et demokratisk samfunn.

Å dele mennesker inn i hvem som er «ønsket» og «uønsket» er ikke bare grov retorikk, det bryter med grunnleggende prinsipper om likeverd. Det forsøker å redusere mennesker til noe mindre enn det de er. Nemlig, borgere, arbeidstakere og en del av fellesskapet.

Behov for arbeidskraft

Sannheten er enkel, men viktig å si tydelig, den velferden vi har i dag, ville ikke vært den samme uten innsatsen fra innvandrere som kom til Norge. Vi er ikke en belastning, vi er en del av den arbeidskraften, kompetansen og innsatsen som har vært med på å bygge og opprettholde Norge.

Historien om norskpakistanere i Norge er først og fremst en historie om arbeid, utholdenhet og samfunnsdeltakelse. Min morfar kom til Norge på slutten av 1960-tallet, da landet hadde et stort behov for arbeidskraft for å holde industrien i gang og sikre vekst. Han og mange andre sto ved fabrikkbåndene, jobbet skift etter skift og tok de tyngste jobbene i et samfunn som var i rask utvikling. De kom ikke hit for å være passive mottakere av velferd, men for å bidra både til sine egne familier og til det norske fellesskapet. Det er denne typen arbeid som har vært med på å legge grunnlaget for den velstanden vi tar for gitt i dag.

Holder samfunnet i gang

Det finnes en tydelig sammenheng mellom den første generasjonen arbeidsinnvandrere og de posisjonene norskpakistanere har i dag. Da Fanny Bråten fra SIAN for noen år siden stilte spørsmålet om «hva pakistanere gjør i Norge?», var svaret ikke bare en personlig refleksjon, men en påminnelse om hvor dypt integrert denne gruppen er i samfunnet. I dag er norskpakistanere representert i hele arbeidslivet. Fra helsevesen og transport til utdanning, næringsliv, politikk og frivillighet. Vi er lærere, helsearbeidere og arbeidstakere som holder samfunnet i gang, hver dag.

Velferden er ikke noe som eksisterer uavhengig av menneskene som bygger den. Den skapes kontinuerlig gjennom arbeid, skatt og deltakelse. Å ignorere eller nedtone dette bidraget gir et ufullstendig bilde av hvordan Norge faktisk fungerer. Samfunnet er ikke bygget av en gruppe alene, men av mange ulike mennesker som over tid har bidratt med arbeid, kompetanse og innsats.

Ingen parentes

At slike holdninger får en offentlig plattform, endrer ikke virkeligheten, men det gjør det viktigere å holde fast ved fakta. Når menneskers verdi reduseres til merkelapper, forsøker man også å viske ut det de faktisk har bidratt med. Historien viser noe annet: Uten innsatsen fra flere generasjoner arbeidsinnvandrere og deres etterkommere ville ikke den norske velferdsmodellen vært like sterk.

Vi er ikke en parentes i norsk historie, vi er en del av den. Gjennom generasjoner har vi jobbet, utdannet oss, bygget liv og tatt ansvar. Norge er ikke bygget av en gruppe, men av mange.