Rektor Liv setter grenser: Utesko inne = anmerkning
PÄ denne skolen fÄr elever anmerkning nÄr de tramper inn i lokalene med utesko. Grenser, regler og krav er for slappe hos mange norske foreldre, fastslÄr Liv BjÞrkgÄrd (48).
Hun er rektor, skolebygger og i praksis hele administrasjonen pÄ nye Akademiet vgs i Sandvika sentrum.
Foreldre som henvender seg til henne for Ä fÄ slettet elevenes anmerkninger, kan bare glemme det.
â En slik beslutning stĂ„r jeg i. Ungdommen mĂ„ stĂ„ i det. Og da mĂ„ selvsagt foreldrene gjĂžre det samme, sier rektoren som ogsĂ„ er rektor pĂ„ Norges realfagsgymnas.
Det var lokalavisen Budstikka som fĂžrst omtalte rektorens grensesetting:
Hun ble kontaktet av foreldre som uttrykte at...«det er sÄ vanskelig for mitt barn Ä huske Ä ta av seg skoene, sÄ det er fint om du kan stryke de anmerkningene».
â Da svarer jeg at: «Hvis ikke din sĂžnn klarer Ă„ ta av seg skoene nĂ„r han gĂ„r i vg1 og er 16 Ă„r, mĂ„ han nesten begynne pĂ„ en annen skole.»
Liv BjÞrkgÄrd har en overordnet tanke med besluttsomheten:
â Det viktigste for meg er egentlig selvreguleringen. Ă gi ungdommen muligheten til Ă„ bli en bedre utgave av seg selv. At de fĂ„r muligheten til Ă„ stĂ„ i det. StĂ„ i motgang. Dette er nok svakere i det norske systemet enn i en del andre land, sier BjĂžrkgĂ„rd som en periode i fjor bodde i Dubai med familien sin.
Hun skynder seg Ă„ forklare den tilsynelatende strenge grensesettingen med at hun egentlig elsker hver eneste en av de 240 elevene sine.
BjÞrkgÄrd forlanger Ä bli trodd pÄ at hun kan navnet pÄ samtlige. Det er i seg selv viktig siden det jo er pÄ skolen man mÞter de unge.
Tydelige regler
â Alle unge i en viss alder gĂ„r pĂ„ skole. Det er her vi egentlig kan treffe dem. Og hjelpe dem. Jeg opplever at de liker forutsigbarhet, tydelige regler, forventninger og konsekvenser dersom regler brytes og forventninger ikke innfris, sier skolelederen til VG.
Hun hilser til hÞyre og venstre pÄ halvtrÞtte elever som lÄser seg inn pÄ skolen med mobilene sine.
Noen sparker av seg utesko og sneakers i en slags kaotisk samling pÄ gulvet innenfor hovedinngangen. Andre tar med seg skoene til skoskapet - og skifter til innesko der.
To av dem som bruker skoskapet - og skifter til inne-uggs er vg1-elevene Frida (16) fra Slemmestad i Asker og Olivier (17) fra Skui i BĂŠrum.
Olivier har lĂŠrt seg Ă„ leve med at anmerkningene sitter lĂžst dersom elever blir fersket med utesko inne.
â Da tenker man: Vil jeg ha pĂ„ innesko eller vil jeg ha anmerkning? Valget er enkelt, resonnerer Olivier.
â LĂŠrer Ă„ fĂžlge regler
Frida ser ogsÄ at anmerkningene har en funksjon.
â Jo, jeg synes ogsĂ„ det er bra. Fordi da lĂŠrer folk faktisk Ă„ fĂžlge reglene her.
â Er dere elever flinke til Ă„ bruke skoskapene?
â Det er jo noen som setter det litt utenfor og sĂ„nt, men vi har jo fĂ„tt klar beskjed om at vi skal bruke skapene, svarer vg1-elevene. BĂ„de Olivier og Frida har fĂ„tt anmerkning. Frida allerede fĂžr hun ble kjent med reglene.
â Jeg tror det var fĂžrste dagen pĂ„ skolen her. Jeg spiste i klasserommet, noe som ikke er innenfor reglene. Etter det har jeg ikke fĂ„tt anmerkning, sier hun.
Rektor Liv mener det er viktig Ă„ sette en standard.
â De unge spĂžr seg jo hvorfor det ikke fĂ„r noen konsekvens dersom regler brytes. Uten konsekvens er reglene egentlig bortkastet.
â Jeg vil ha regler som kan fĂžlges opp. Og som vi kan jobbe med, beskriver Liv BjĂžrkgĂ„rd.
Det er ogsÄ viktig for henne at bÄde ansatte og elever forstÄr hvorfor innesko er et krav, hvorfor skolen har regler.
â Vi har jo spart masse penger pĂ„ renhold pĂ„ grunn av dette. SĂ„ er det jo kjempehyggelig Ă„ kunne gĂ„ rundt i lokaler som er rene og freshe, sier rektoren.
Hun er sikker pÄ at det gjÞr noe med arbeidslysten, trivselen og stoltheten til bÄde elever og lÊrere. Dessuten er hun opptatt av Ä bygge tillit elever og ansatte imellom.
â Du er stolt av skolen selv ogsĂ„?
â Ekstremt.
â Klarer du Ă„ fĂ„ overfĂžrt denne stoltheten til elevene?
â Ja, det tror jeg. Du kan snakke med hvem som helst, sier rektor Liv og viser oss elevkantina i 8. etasje med en panoramautsikt som selv ordfĂžreren der nede i BĂŠrum rĂ„dhus kan misunne elevene.
Utenfor er en uteterrasse som snart skal mĂžbleres av rektoren og samme elevpappa som snekret alle skoskapene i fĂžrste etasje.
â Hvorfor reagerer foreldre med Ă„ ville slette anmerkninger for ungdommene sine?
â Foreldre synes det er vondt nĂ„r poden ikke lykkes. Mange synes det er vanskelig Ă„ hĂ„ndtere. Foreldre blir redde og usikre. Derfor er det viktig Ă„ bygge opp denne robustheten i kommende generasjoner. All ungdom mĂ„ feile. De mĂ„ Ăžve seg. De mĂ„ forholde seg til regler. De mĂ„ stĂ„ i det. Hvis de aldri gjĂžr det, sĂ„ blir det tĂžft i voksenlivet, nĂŠrmest proklamerer rektoren.
Hun er opptatt av Ă„ trene ungdommens psykiske helse - mye mer enn fysiske muskler.
â I det ligger ogsĂ„ Ă„ anerkjenne de fĂžlelsene som er vonde. Det er kjempebrutalt.Men det gjĂžr jo at man faktisk fĂ„r rom til Ă„ skjerpe seg, sier Liv og legger til:
â Det er jo ikke snakk Ă„ fjerne anmerkninger. Det gjĂžr jeg veldig sjelden. Da har jeg gjort en feil. Jeg kaller mye heller inn foreldrene til en samtale. Og sĂ„ gir jeg dem noen rĂ„d om hva relasjonen mellom foreldre og barn trenger. Og alle er bare kjempetakknemlige. Mange sier at de fĂ„r til en annen dialog hjemme etterpĂ„. Kanskje fordi de mĂ„ tenke litt utenfor boksen.