Herold

Akershus fylkeskommune vedtok i Fylkestingsmøte den 23. april i år å nedlegge Follo Folkehøgskole. 150 års skole- og samfunnsaktivitet går nå over i historiebøkene og etterlater seg et stort tomrom.

Det gikk som fryktet, Follo Folkehøgskole ble besluttet nedlagt denne torsdagen i april. Kun knappe to måneder tok prosessen frem til denne triste beslutning.

Mitt engasjement i saken er i første rekke som innbygger i Vestby kommune, ikke minst som en person fra foreldre/- bestefar generasjonen som er opptatt av våre barn og unge. Hva har vi nå å tilby dem, hvordan skal de få de samme muligheter som min generasjon fikk.

Samtidig har jeg som leder av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vestby kommune kunne følge Follo Folkehøgskole litt fra sidelinjen. I den sammenheng undrer det meg at man i saksframlegget for nedleggelsen ikke har nevnt, tatt med at Follo Folkehøgskole er en Universielt utformet (UU) skole, tilrettelagt for alle. Opp gjennom årene har man hatt elever med ulike funksjonshemning, bl.a. rullestolbrukere. Dette fordi skolen er UU med brede døråpninger og fine terskel løsninger, flere HC-toalett, automatiske døråpnere, full adkomst til oppholds/aktivitetsrom, det store kjøkkenet, internatet osv.

Etter fylkestingets vedtak fikk jeg en privat liten befaring på skolen. En rundtur på stedet, innen/- som utendørs. Jeg kom fint frem med min elektriske rullestol. Noen få tilpasninger, justere noen ramper og skolen vil fungere meget godt slik jeg ser det.

Nå mister funksjonshemmede en av de få muligheter som i dag finnes for slik utdannelse, sosialt felleskap og ikke minst egenutvikling/- mestring. Follo Folkehøgskole med sin sentrale beliggenhet i

Vestby sentrum og universelt utformet, er en skole med tilbud til nær sagt alle som skulle ønske det. Det er trist at dette ikke er tatt med i den samlede vurdering. Viser ellers til avisintervju i Vestby Avis med ordfører Tom Anders Ludvigsen og hans klare melding om skolens betydning og rolle i lokalsamfunnet.

Fylkesråd for funksjonshemmede i Akershus har ikke fått saken til behandling. Og hva med lokalmiljøet og deres mulighet for deltakelse / påvirkning i saken, jeg bare spør?

Forstår at det nå reises Lovlighetskontroll for å sjekke om vedtaket er lovlig fattet. I denne sammenheng spør jeg meg selv, hvorfor ble ikke saken bedre belyst, f.eks. i forhold til de muligheter som her finnes for elever med funksjonshemning.

Samtidig så undres jeg på hvorfor en slik sak realitetsbehandles langt ut i opptaksperioden. Her og nå var allerede 60 elever klar for skolestart til høsten. Opptaksperioden startet allerede 14. november 2025. Er dette en forsvarlig behandlingstid? Under 2 måneder fra skolen får beskjed til nedleggingstiltaket er et faktum. Hvordan kan da sikre at medvirkning og alle fakta, evt. alternative løsninger er kommet frem?

Hvorfor brenner jeg for dette, hva er så unikt med Follo Folkehøgskole! Det er flere forhold. Ikke minst har jeg lyst til å peke på historien til våre folkehøgskoler, her ser vi en lang tradisjon. Startet opp allerede i 1864 på Hamar. I 1921, over 100 år siden fikk Follo Folkehøgskole fast tilhold i Vestby.

Da var den en fylkesskole. Før dette var skolen en ambulerende (Omreisende) amtskole/fylkesskole. Startet opp som amtskole i 1876. I 1919 ble navnet skiftet til fylkesskole.

Follo Folkehøgskole har derfor en sammenhengende historie helt tilbake til 1876 - 150 år. Ikke rart at vår ordfører både er stolt og glad for vår egen Folkehøgskole og hva den har stått for med tanke på samfunnsutvikling generelt, som et alternativt utdannings- og læringssted. Her har mange unge fått en viktig start på eget liv, nye muligheter!

Ser vi på dagens skole og tilbudet som nå tilbys er dette et mangfold av ulike linjer som skaper selvfølelse, selvtillitt, mestring, personlig læring, sosialt fellesskap osv. Tilbudet er bredt; Band – Body & Mind – Dans – Film – Hiphop – Musikal – Norsk nært Oslo – Rollespill – Personlig trener – Scenekunst produksjon – Vokal.

Kanskje ser man samtidig her noe av forklaringen – muligheten til at funksjonshemmede, f.eks. Mari Storstein (rullestolbruker) har kunnet skape seg en egen yrkeskarriere tross sin funksjonshemning.

Hun er nå ferdig utdannet filmregissører. Hennes siste film Den første kjærlighet omhandler, «forbudt kjærlighet», institusjonsplassering av funksjonshemmede ungdommer, offentlige tjenester mv. Her settes et sterkt fokus på retten/- muligheten til deltakelse for alle.

Follo folkehøgskole passer meget godt inn i denne sammenheng.

Et par ord om begrunnelsen for nedleggelsen, her sies bl.a., svak økonomi, vedlikeholdsetterslep på bygget, men først og fremst sviktende elevgrunnlag ved skolen. Slik jeg oppfatter det kan skolen ta imot 80 elever. Allerede i dag, lenge før skolestart 2026/27 var slik jeg har forstått det, tatt opp 60 elever. I mitt hode, et rimelig bra grunnlag for oppstart til høsten. Jeg tror det også at det er store muligheter for nye søkere i løpet av sommeren.

I media hører jeg at det i år er rekordstor søkning til høyere utdannelse i år. Hvis så er tilfelle, hvorfor skal det særskilt trekkes frem som et faktum at det er «nærmest umulig» å få flere elever til slik alternativ opplæring, deltakelse på våre folkehøgskoler? Økonomi, ja - fylkene og kommunene sliter økonomisk, det er et faktum ingen kan se bort fra. Men samtidig sies fra fylkeskommunen selv at økonomi ikke er hovedgrunnen for nedleggelsen.

Jeg spør meg derfor selv om, hvorfor kunne ikke Akershus fylkeskommune ta seg noe bedre tid, utsatt saken 1 år. Ville da trolig ha et bedre grunnlag for sin beslutning. Ikke minst sørge for at lokalmiljøet og andre berørte kommer bedre til orde. Viktig også at en slik beslutning ikke kommer langt ut i selve opptaksprosessen. Ingen av de berørte fortjener det!

Trolig har «toget gått», de 60 elevene som hadde fått plass for kommende skoleår har nå fått plass andre steder. Hva som skal skje med ansatte eller med selve skolebygget er også spennende. Ei heller vet jeg noe om hva lovlighetskontrollen vil føre til.

Fra mitt stå sted, jeg er bare lei meg, trist. Follo Folkehøgskole var noe alle burde ønske seg i sitt lokalmiljø og vår ungdom trenger et slikt alternativt opplærings- og mestringssted.