Herold

Det er ikke lenger mulig å snakke rundt problemene. På Romerike er tilliten til skolen under press, og jeg er oppriktig bekymret for fremtiden til ungdommene våre.

Samtidig som regionen vokser og utvikles i høyt tempo, ser vi tegn til at stadig flere unge faller utenfor. Den utviklingen bør uroe langt flere enn den gjør i dag.

For hva skjer når skolen ikke fungerer godt nok i praksis?

Vi ser det i klasserom der undervisningen stadig blir avbrutt. Vi ser det i elever som ikke får den oppfølgingen de trenger. Vi ser det i lærere som må bruke mer tid på å håndtere uro enn på å undervise. Når grunnleggende rammer for læring svikter, svekkes også elevenes mulighet til å lykkes senere i livet.

Konflikter

Flere skoler i regionen preges av uro, konflikter og et læringsmiljø som er under press. Lærere forteller om en hverdag der det blir stadig vanskeligere å skape ro og trygghet. Når skolen mister grepet, mister mange ungdommer også retning, og det er nettopp dette som gjør meg bekymret for hvor vi er på vei.

Samtidig bygges OsloMet – storbyuniversitetet opp i Lillestrøm som et nytt kunnskapssentrum. Dette er en historisk mulighet for hele Romerike. Men midt i denne satsingen melder spørsmålet seg: Hvem er det som faktisk skal ta del i denne fremtiden?

Hvis flere ungdommer ikke fullfører skoleløpet, hjelper det lite hvor moderne og ambisiøse planene er. Vi risikerer å bygge noe stort uten at våre egne unge får ta del i det.

Tomrom

Dette henger tett sammen med fritiden deres. Hva skal ungdom gjøre etter skoletid? For mange er svaret urovekkende uklart. Ikke alle har råd til organiserte aktiviteter. Ikke alle finner seg til rette i idretten. Og stadig færre åpne møteplasser finnes der de bare kan være ungdom blant andre.

Når tomrommet blir stort nok, fylles det av noe annet. Det er slik uheldige miljøer får fotfeste. Ikke fordi ungdom ønsker det, men fordi alternativene er for få.

Derfor holder det ikke å diskutere tiltak i skolen isolert. Vi må ta på alvor hele hverdagen til ungdommene våre. Flere trygge fritidstilbud, tilgjengelige møteplasser og voksne som faktisk er til stede, er ikke ekstra tiltak. Det er helt avgjørende.

Kunnskap

Samtidig må skolen tilbake til sitt kjerneoppdrag. Kunnskap, struktur og trygghet må prioriteres. Lærere må få støtte til å sette grenser, og elever må møte tydelige forventninger. Foreldre må bli tettere involvert. Hvis ikke fortsetter vi å skyve problemene foran oss, og det er ungdommene som betaler prisen.

Lillestrøm og resten av Romerike er i sterk vekst. Men vekst uten retning skaper ikke en trygg fremtid. Det forsterker usikkerheten jeg, og mange med meg, kjenner på når vi ser utviklingen.

Hvis vi ikke gir ungdom retning, finner de den selv. Spørsmålet er bare hvor.

Og det er nettopp derfor vi må handle nå, før bekymringen for fremtiden deres blir en realitet vi ikke lenger kan snu.