Jeg ber dere! Bli litt til!
Jeg skriver et sommerpostkort i et desperat forsøk på å overtale deg, Hans Erik Ødegård, og deg Eirik Mæland, til å bli litt til.
Det er snart sommer. Vi synger «Sola den skinner og Lillestrøm vinner». Lillestrøm er en undervurdert sommerby. Vi har idylliske Nebben med Nitelva som slynger seg ut i Øyeren, småbåter som putrer ut for å ta en abbor eller to. Mange tar kveldsturen rundt Vigernesjordet hvor to Bambier gresser i solnedgangen.
I juni har vi kanskje Norges største og beste byfest hvor byen fylles av musikk og sommerkjoler. Hver eneste uteservering er som Cheers, where everybody knows your name.
Sola føles som en terrorist
Men for alle traumatiserte Kanarifans føles sola ut som en terrorist. Og lyden av sommersanger gir en kvalmende fornemmelse. Sommeren er som et gigantisk blødende myggstikk som aldri går bort. Dette er den tida vi blir forlatt og forrådt.
Så, kjære Hans Erik og Eirik. Jeg forstår at Rosenborg er fristende, men er egentlig sodd så digg? Dessuten må dere flytte, midt i sommervarmen. Finnes det noe verre? Også blir dere alltid sammenlignet med Eggen og go’fot-teorien, dere får aldri gjennomslag med noe eget.
Ingen av dere kler trønderbart
Dere er jo to kjekke menn. Ingen av dere kler trønderbart og skinnvest. Bli her. Martins har gratis pølser i travhjørnet på lørdager. Vi syns faktisk den teite interne humoren deres er ganske bra. Og vi skal jo til Ævvropa. Sammen.
Vær så snill, bli litt til. I hvert fall til sommeren er over.
Hilsen traumatisert Kanarifugl.