Herold

Etter min mening har sanksjonene som er omtalt foran så omfattende negative virkninger for Finnmark, og dermed også for Norge, at det bør gjennomføres en åpen og upolitisk konsekvensanalyse av tiltakene.

Det som er bra for Finnmark er bra for Norge. Det tror jeg mange som bor i Finnmark kan være enige i. I alle fall tror jeg dette gjelder folk som har bodd i Finnmark en lengre periode, og som har slått rot i fylket vårt.

Ingen i Norge rammes så sterkt av det norske sanksjonsregelverket mot Russland som innbyggerne i Finnmark. Det er fordi vi bor tett på grensen til Russland, og vi har i mange generasjoner vært vant med god naboskapsdialog med de som bor i det landet som er så nært at vi fra min by Vardø kan se det over fjorden.

Jeg savner en norsk konsekvensanalyse der det klarlegges hvordan Norges sanksjoner mot Russland påvirker norske interesser. Det er kuriøst å lese at dagens sanksjonsregelverk gjør det forbudt å ta med skøyter, kortstokker, en barberhøvel, avskårne roser, papirsøppel, pluss tusenvis av andre gjenstander fra Norge til Russland. De konkrete gjenstandene som er nevnt vil ikke være avgjørende for utfallet av den spesielle militære operasjonen i Ukraina. Da må det selvfølgelig reises spørsmål hvorfor slike gjenstander ikke kan tas med fra butikkene i Kirkenes til leilighetene Zapoljarnyj og Murmansk. Det er næringslivet på Kirkenes som taper på sanksjonene. I tillegg har befolkningen i Øst-Finnmark tapt på at omsetningen i butikkene på Kirkenes har gått ned, slik at f.eks. Biltema og El-kjøp ikke lenger har et lokalt tilbud til oss. Dette er ikke bra for Finnmark, og heller ikke bra for Norge.

Enda verre blir det om konsekvensanalysen omfatter fiskerisamarbeidet med russerne i Barentshavet. EU vedtok 20. mai 2025 å listesanksjonere trålrederiene Norebo JSC og Murmansk Seafood. Regjeringen vurderte i seks uker konsekvensene av slike sanksjoner i norsk rett, og bestemte 7. juli 2025, at samme sanksjoner skulle innføres i norsk rett. Regjeringens uttalte begrunnelse er at Norge «på samme måte som tidligere har sluttet opp om EUs øvrige sanksjoner mot Russland». Virkningen er at trålere fra de aktuelle rederiene ikke får fiske i norsk økonomisk sone, heller ikke levere fangster i Norge, og verdier som måtte finnes i Norge blir gjort utilgjengelige. Det ble ikke uttalt noe om norske nasjonale interesser som følge av en slik beslutning.

Sanksjoneringen av Norebo JSC og Murmansk Seafood holdt på å velte det norsk – russiske fiskerisamarbeidet som har pågått siden 1974. Da det 18. desember 2025, endelig forelå en enighet mellom Norge og Russland om forvaltningen i 2026 av den for Kyst-Norge, så svært verdifulle torskestammen i Barentshavet, så ble det opplyst fra norsk side at «Årets forhandlinger har vært utfordrende. Listeføringen av de to russiske rederiene har satt sitt preg på forhandlingene.» Norge og Russland hadde da blitt enige om hovedprinsippene, bl.a. om kvoter. Men Russland motsatte seg oppnevnelse av felles arbeidsgrupper, slik at fiskerisamarbeidet i realiteten er svekket i forhold til tidligere. Dette som et svar på norsk sanksjonering av de to russiske trålrederiene. I april 2026 har russiske myndigheter foreslått å justere minstemålet for torsk ned fra 44 cm til 40 cm i russisk sone. Dette vil føre til at vesentlig mindre gytemoden torsk kommer til norsk økonomisk sone, noe som neste omgang vil medføre mindre fisk til norske fiskere, og særlig kystfiskerne i Finnmark. Dette vil svekke bosettingsgrunnlaget i Finnmark. Reduksjonen av minstemålet ville ikke skjedd om Norge ikke hadde listesanksjonert de russiske trålrederiene. Norske myndigheter hadde i saken handlingsalternativer men valgte det resultatet som var minst heldig for Finnmark.

Etter min mening har sanksjonene som er omtalt foran så omfattende negative virkninger for Finnmark, og dermed også for Norge, at det bør gjennomføres en åpen og upolitisk konsekvensanalyse av tiltakene.