Herold

Det er noesom er så selvfølgelig at jeg sjelden tenker over det før det er truet: Evnen til å gå, de skrittene jeg tar hver dag. Hjerteslagene mine. Bingen kapell som jeg kjører forbi minst to ganger daglig, til alle tider, i all sin belysning. Enten det er sola, det blå vinterlyset eller kapellets egne lyskastere som lyser opp kapellet.

Bingen kapell står der som en varde i landskapet, et sentralt monument som binder jord og himmel sammen, det peker oppover og nedover samtidig. Men, det gjør mer enn det. Kapellet er på flere vis selve hjertet i bygdas liv og levnet.

Livslinjer

Som innflytter ibygda de siste 28 årene er vår sønn døpt og konfirmert der. Svigerforeldrene mine og svigerfars foreldre er gravlagt der. Bonusbarn og bonusbarnebarn er døpt og konfirmert. I viktige overgangsfaser er det Bingen kapell som har bundet sammen fortid, nåtid og fremtid. Her ligger bygdas livslinjer gjennom generasjoner.

Et samlingspunkt på tvers av kommunegrensene. Som i det siste også har utvidet med mer enn kirkelig aktivitet, et kjærkomment tilskudd til livet i bygda.

Krevende oppgave

For to uker siden tråkket jeg kraftig over og brakk ankelen da jeg skulle hoppe av hesten min for en beitestopp. Smerten jog gjennom meg, gjorde meg svimmel og kvalm, og brått fikk jeg erfare hvor vanskelig det er å gå når man ikke lenger kan gå. Selv med krykker, alt blir tungvint. På samme tid ble Bingen kapells gange truet; det lå et forslag fra Fellesrådet om å kutte ut drift og eierskap av kapellet, «avhende det», for å møte kravene til innsparing og prioritering.

Det siste har jeg forståelse for, jeg jobber selv med daglig prioritering av nødvendig helsehjelp der vi både svarer «ja» og «nei» på henvisningene. Behovene er der, men ikke alt kan møtes av oss i spesialisthelsetjenesten. Fellesrådet står derfor med en krevende oppgave, behovene er der, men ikke alt kan møtes.

Hva så? Er svaret at Bingen kapell skal avhendes, at forbindelsen mellom himmel og jord skal kuttes, at kapellet mister sin kirkelige betydning og overlates til privat eierskap eller dugnadens noe mer tilfeldige skjebne? – det kan knapt regnes som krykker i denne sammenheng.

Folkemøtet

Jeg stilte på folkemøtet i kapellet den 28.04.26 for å høre Kirkevergens og Fellesrådets orientering. Der fikk vi tallene presentert. De er viktige, de sier noe om hva som er rammene for prioritering, hvilke vurderinger som er gjort og bør gjøres, før det treffes en endelig konklusjon. Fakta.

Samtidig var det noe annet, jeg var en del av et nesten fullsatt kapell som oste av krefter, engasjement, ønske om å bidra, for kapellet vårt var truet! – en folkesamling sterkere enn hvilken som helst 17. mai på idrettsplassen, hvilken som helst gudstjeneste. Jeg satt der stolt over det som ble sagt, det som ble utvist av felles engasjement og ønske om bevaring, det kom til uttrykk i hver eneste applaus etter innleggene fra forsamlingen. Kapellet har betydning for så mange; nettopp her ligger dets «nytteverdi»!

For når detkommer til prioritering, når det kommer til «kost-nytte-beregninger» skal kalde fakta også vurderes opp mot den betydningen kapellet har i bygdas og folkets liv. Det er ikke noe enkelt regnestykke, men jeg vil forsøke meg.

Lite forståelse

Kirkevergen presenterte et budsjettkutt der fellesrådet har fått redusert tilskuddet fra kommunen med 1.200.000 kroner. Bingen kapell – som er én av seks kirker i Øvre Eiker – har et budsjett på 114.500,- før det er vurdert mulig reduksjon av kostnader i drift på kapellet alene.

Kapellets budsjett utgjør dermed litt over 1/12 av det reduserte tilskuddet i tillegg til å være den definitivt rimeligste kirken i drift. Med høyest oppslutning på gudstjenesten sett i forhold til bygdas innbyggertall ble det sagt. Det er således ikke mye å hente på å legge ned kapellet med tanke på å redusere kostnadene, men det er mye å tape i betydning for bygda.

Derav er det lite forståelse for fellesrådets prioritering om å overlate kapellet til dugnad eller avhending, også ut fra en kost-nytte-vurdering: For hva annet er vurdert, hvor nødvendig er dette som et tiltak isolert sett, og kan man forsvare forslaget om å nedlegge kapellet? Ingen skal være i tvil om at kapellet allerede nyter godt av bygdas dugnadsinnsats, det har mottatt betydelige bidrag fra lokale organisasjoner og ildsjeler. Noe helt annet er å basere den totale driften og eierskapet på et utvidet krav om dugnad.

Med dette skrevethåper jeg at jeg kan vende tilbake til en hverdag der jeg kjører forbi Bingen kapell daglig med visshet om at det fremdeles vil binde himmel og jord sammen. For det av stor betydning for mange.