Herold

Viken idrettskrets har valgt nytt styre. I ny tingperiode blir retningen for Vikenidretten ekstra viktig.

Fram mot kommunevalget i 2027 må idretten være tydeligere i samtalen om oppvekst, folkehelse, anlegg og lokalsamfunn. Ikke fordi idretten skal bli skole, helsevesen eller sosialtjeneste, men fordi den allerede skaper noe samfunnet trenger mer av: bevegelsesglede, mestring, fellesskap og tilhørighet.

Norge står overfor store folkehelseutfordringer. For mange beveger seg for lite, eller står utenfor fellesskapet. Økonomi, funksjonsevne, språk og anleggskapasitet påvirker fortsatt deltagelsen.

Samtidig blir vi eldre, og presset på helse- og omsorgstjenestene øker. Dette handler om livskvalitet, sosial bærekraft og robuste lokalsamfunn.

På kretstinget vedtok vi resolusjonen «En leken idrett gir god folkehelse». Den peker på en tydelig retning: Idretten må anerkjennes som samarbeidspartner i folkehelsearbeidet.

Idretten er sosial infrastruktur. Idrettshaller, baner og klubbhus er møteplasser der mennesker blir sett, får ansvar og hører til. En rapport fra Oslo Economics anslår idrettens årlige bidrag til verdiskaping i regionen til 11,5 milliarder kroner. Men den viktigste verdien ligger i mestring, fellesskap og deltagelse.

Derfor snakker vi om aktiv identitet. Det handler om å utvikle trygghet i bevegelse og en opplevelse av at fysisk aktivitet hører til i eget liv.

Den organiserte idretten har en unik mulighet til å skape dette, men deltagelsen er skjevt fordelt. Barrierer som økonomi, funksjonsevne og bakgrunn påvirker.

Reels til alle saker

Vi må snakke om rammer, kostnader og anlegg.

Og vi må slutte å sette organisert og egenorganisert aktivitet opp mot hverandre. Vi trenger begge deler, men tilgang er ikke det samme som deltagelse. For mange er det mennesker, fellesskap og oppfølging som avgjør. Idrettslagene har en rolle som ikke kan erstattes av anlegg alene. I samarbeid med kommuner og fylkeskommuner kan vi bidra til at flere faktisk finner veien inn i aktivitet.

I arbeidet med barn og unge må idretten være en del av laget rundt barnet. Ikke for å overta andres oppgaver, men fordi idretten gir et sted å høre til, voksne som ser, og mestring i kroppen. Samarbeid må være en metode, ikke en formulering.

Frivilligheten er en styrke, men ikke ubegrenset. Hvis samfunnet forventer mer innsats fra idretten i møte med inaktivitet og utenforskap, må det følges av ressurser.

Det samme gjelder anlegg. Anleggspolitikk er folkehelsepolitikk. Uten kapasitet blir det ikke mer aktivitet.

Derfor må idretten inn i planlegging, arealpolitikk og oppvekstarbeid. Idrettsrådene må styrkes, og samarbeidet med kommunene utvikles.

Viken idrettskrets har startet dette arbeidet. Vi går i dialog med fylkespartiene og har utviklet verktøy som gjør idrettsrådene bedre rustet til å påvirke lokalt.

En leken idrett gir god folkehelse. Men den gjør det ikke av seg selv. Den trenger rammer, anlegg, frivillige og samarbeid.

Det er der Vikenidretten skal være i den nye tingperioden.

Takk, Akershus Høyre, for at dere ikke gambler med idretts- og aktivitetsgleden