Herold

Jeg er glad for at vi i Sokndal har en ordfører som tar ordet og står i debatten, også når det ville vært enklere å la være. I krevende og betente saker er det nettopp dette vi trenger av våre folkevalgte.

Hadde han hatt en egen medie- og kommunikasjonsrådgiver, ville rådet kanskje vært å si minst mulig og la stemmegivningen tale for seg selv.

Sakene som omhandler Rekefjord og andre naturinngrep, er ofte betente. Alle er tjent med en debatt som i størst mulig grad er kunnskapsbasert. Derfor er det uheldig når saker går fra å handle om sak til å bli et spørsmål om «oss mot dem».

Hadde jeg hatt en rådgiver, hadde jeg nok blitt frarådet å kaste meg frivillig inn i dette, men det har jeg altså ikke. Jeg har imidlertid fått med meg at det er lurt å kalle gruppen for hva den faktisk heter, så det skal jeg gjøre.

I et leserinnlegg fra lederen i «La Dalane Leve», Petter Løhre, blir ordføreren kritisert for å bruke hersketeknikker. Jeg vil sitere følgende fra innlegget: «Men når frustrasjon går over i hersketeknikker, da går debatt og dialog over på et uakseptabelt nivå.»

Debatt kveles ikke av engasjement – men av hersketeknikker

Løhre skriver også: «Dersom ordføreren mener noe går over streken på våre plattformer, er det bare å ta kontakt med konkrete eksempler. Vi slår selv ned på usaklighet og personangrep.»

Det er en god ambisjon. Samtidig må det være rom for en viss takhøyde i en åpen debatt; ytringsfriheten er grunnleggende, og mye bør tåles. Men når Løhre selv setter en tydelig standard om at hersketeknikker er uakseptable, må den standarden også praktiseres konsekvent i egne rekker – tenker i alle fall jeg.

I grupper oppstår det fort en form for gruppetenkning. Når mange deler de samme bekymringene og oppfatningene, kan grensene for hva som oppleves som akseptabelt språk og retorikk gradvis flyttes. Det som i utgangspunktet ville blitt oppfattet som personangrep eller usakligheter, kan etter hvert fremstå som legitimt innenfor gruppa. Derfor er det verdt å merke seg det akseptable nivået i gruppa når det gjelder saker om det som skjer i Rekefjord.

Det har for eksempel kommet et innlegg om vår gode og arbeidsomme kommunedirektør i Sokndal som åpner med: «Kunnskapsløs eller bare naiv? Utsagn hun kommer med, kan tyde på begge deler.» Innlegget avsluttet med: «Er det någen «heima»? Svaret gir seg selv. Jeg tror dessverre ikke det.»

Dette må vel kunne kategoriseres som personangrep, og det har blitt publisert i både Dalane Tidende og delt i «La Dalane Leve».

Et annet eksempel hentet fra gruppen er formuleringen: «Dette kvalifiserer til en stabbestein i parken for å minne fremtidens sokndøler på hvem som unnlot å handle.» Her flyttes debatten bort fra sak. Slike formuleringer bidrar til å stemple enkeltpersoner, spiller på frykt for hvordan man vil bli husket, og legger et moralsk press på folkevalgte fremfor å diskutere fakta og argumenter. Dette er helt klart en hersketeknikk.

Også enkeltpersoner som deltar i debatten, inkludert folkevalgte, har blitt møtt med personkarakteristikker og antydninger om motiv og moral, fremfor en reell diskusjon av argumentene. Flere som har ytret seg i kommentarfeltene, har ikke bare fått tilsvar, men også fått egne innlegg rettet mot seg.

Derfor blir det ensidig å reagere så sterkt først når ordføreren sier noe som oppleves som skarpt. Reaksjonen kommer kanskje fordi gruppa i stor grad er vant til å sende kritikk fremfor å motta den. Skal vi få en god og opplyst diskusjon om denne saken videre, bør lederen stille de samme kravene til sine egne rekker – både når det gjelder tone, fremstilling av fakta og hva som faktisk publiseres og deles. Det innebærer et ansvar som leder i «La Dalane Leve» for hva som formidles i deres navn.

Dette er vanskelige saker, og mange skulle nok helst vært dem foruten. Samtidig er det nettopp slike saker som former lokalsamfunnets fremtid, og noen avgjørelser vil være irreversible. «La Dalane Leve» kan være en ressurs. Det er positivt å se et sterkt engasjement, men engasjement må bygge på kunnskap og fakta. Derfor er det avgjørende at vi alle bidrar til en saklig og opplyst debatt.

Det er uheldig dersom mye av informasjonen i denne typen saker hentes fra arenaer der fremstillingen til tider er sterkt overdrevet. Da risikerer vi at debatten mister forankringen i virkeligheten og blir villedende. Konsekvensen kan være at folkevalgte gang på gang fremstår som om de tar dårlige og lite gjennomtenkte beslutninger fordi de forholder seg til fakta og helheten i saken, mens debatten rundt forenkler og spisser bildet.

Dette kan føre til at tonen blir så hard og personfokusert at vi risikerer at færre ønsker å ta på seg verv og delta i lokalpolitikken. Det er en utvikling ingen er tjent med. Vi folkevalgte skal tåle å få kritiske spørsmål om beslutninger vi tar, men personangrep trenger faktisk ikke å være en del av «folkevalgt-pakken».

Til slutt vil jeg oppfordre lederen i «La Dalane Leve» til å sørge for at nivået i gruppa holder seg saklig og kunnskapsbasert, også når debatten er krevende.

Samtidig vil jeg gjenta at jeg er glad for at ordføreren tar ordet og står i debatten. Det er faktisk ingen selvfølge.