Molde kommune hyller hver nye kontorplass i sentrum som en seier. Men for de som står i den daglige køen langs Fannestranda, ser det mer ut som et planlagt infarkt og infarkt løses ikke ved å si at jeg skal begynne å trene en dag.

Sentrumsutvikling eller trafikk-infarkt?

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Er det ingen som ser det samlede trafikkregnskapet?

Det ropes hurra for at man har funnet lokaler til 120 arbeidsplasser internt i sentrum. Men la oss se på hva som faktisk skjer: De 120 ansatte flytter ut av et bygg som nå skal gjøres om til et hotell med 170 rom. Samtidig varsles det at 300 kontorplasser blir ledige i Fylkeshuset når statlige etater flytter ut, plasser som fylket som eier utvilsomt vil ha fylt opp med nye leietakere så raskt som mulig.

Dette er ikke fornyelse; det er en massiv fortetting i byens mest sårbare flaskehals.

Luftslott som alibi

Hver morgen og ettermiddag nærmer vi oss 15 000 biler langs Fannestranda. Cirka 3000 av de skal eller kommer med ferge. Flesteparten skal altså inn og ut av sentrum. Det er en matematisk umulighet å fortsette denne utviklingen uten at det stopper helt opp. Likevel virker det som om kommunen styrer etter ett eneste prinsipp: Alt ordner seg bare vi får Møreaksen og tunnel under byen.

Problemet er at denne tunnelen er et luftslott som ligger tiår frem i tid. Å bruke et usikkert fremtidsprosjekt som alibi for å godkjenne massiv trafikkøkning i dag, er ikke ansvarlig byplanlegging. Det er å ta opp et gigantisk trafikk-lån som fremtidens innbyggere må betale rentene på i form av kø, støy og dårligere luftkvalitet.

Sektortenking på sitt verste Det virker som om én avdeling i kommunen teller kontorplasser og hotellsenger, mens en annen avdeling ser på trafikkflyten uten at de snakker sammen. Man kan ikke kalle det «positiv sentrumsutvikling» hvis resultatet er at verken turister, pendlere eller varelevering kommer frem til målet.

Ska vi fortsette å bygge 7-8 etasjers glass- og betongbygg i Grandfjæra og Moldegård, mister vi også det som gjør Molde unik. Navnet «Rosenes by» blir stående igjen som en ironisk hilsen på en kald betongvegg, mens panoramaet vårt stykkes opp av massive fasader. I dag er området mellom Bolsønes og Grand en asfalt og betong ørken der de eneste fargeklattene er bedriftenes logo på fasaden i en død bydel når butikkene stenges og parkeringsplassene forlates for kvelden.

Min utfordring til de folkevalgte er enkel: Legg bort festtalene om sentrumsutvikling for et øyeblikk og svar på trafikkregnskapet. Hvordan skal 15 000 biler bli til 16 000 eller 17 000 på den samme veien, uten at byen kveles?

Vi trenger ikke flere kontorbygg som tvinger hele regionen inn i et trangt nåløye. Vi trenger politikere som tør å si nei til mer fortetting før en reell trafikkløsning faktisk er på plass, ikke bare tegnet på et kart for år 2045.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal