Når alt brenner, hva gjør man? Jo – bygger seg palass
Plus
Det er godt å se at administrasjonen, med kommunedirektør Strand og ordfører Berg i spissen, endelig har funnet løsningen på den kommende eldrebølgen, nedleggingsspøkelset i skolen og en kommuneøkonomi som i beste fall ligner en mager vårkalv.
Oppskriften er selvfølgelig helt logisk: Bygg et nytt rådhus til seg selv.
For hva skulle vel hjelpe eldreomsorgen mer enn et flunkende nytt symbolbygg? Hva gir barna bedre læring enn blanke fasader og kontorlandskap? Ja, hva gagner helsetjenestene bedre enn nye møterom med glassvegger? Det er jo nesten rørende hvor langt administrasjonen er villig til å gå for å forbedre livet til innbyggerne – ved å forbedre livet til administrasjonen.
*For andre næringer *er det visst annerledes. En bonde som ønsker bedre avkastning, ville selvfølgelig ikke nedverdiget seg til å investere i grøfting, gjødsling, maskiner eller jord. Nei da! Den progressive bonden ville startet med … nytt kontor. Helst med utsikt. For utsikt gir jo mer avling, er det ikke så?
Men kanskje handler dette om oss innbyggere også. Store deler av befolkningen er blitt såpass komfortable – for ikke å si late – at vi knapt orker å reagere. Offentlig sektor kan bruke pengene slik den vil, uten at vi løfter annet enn øyenbrynene. I mellomtiden er det de svakeste som merker konsekvensene, men de roper jo ikke så høyt, så da er vel alt i orden?
Og midt i dette: Hvorfor snakker ingen om kommunesammenslåing med Hamar? Hva skjedd med Cinet-bygget kunne ikke det brukes, eller hvorfor ikke bygge videre på eksisterende kommunebygg med ledig areal på myra? Det virker nesten som om de enkleste løsningene er så lite glamorøse at de ikke engang får lov å komme inn døra.
Det hadde vært interessant å se resultatet av en folkeavstemning. Min spådom? At Strand og Berg sin våte drøm om et nytt symbolbygg hadde blitt lagt død lenge før spaden hadde rukket å treffe myrjord. Til fordel for – hold dere fast – bedre skoler, tryggere veier og en eldreomsorg som faktisk tåler morgendagen.
For til syvende og sist er administrasjonen bare satt til å forvalte lovpålagte tjenester for oss som bor her – ikke til å realisere sine egne arkitektoniske fantasier.
Nå må vi rett og slett våkne.