Herold

I en interessant artikkel i A-magasinet tar vi del i det siste året av Rikke Whelan de Langes liv.

Jeg må si meg ening med moren Liv de Langes utsagn om at etter å ha sett datteren dø over flere år, uker og måneder, er moren enda sikrere i datterens sak.

Hun sier: «Jeg tror ikke de som er imot selvbestemt dødshjelp, har hatt en kjær i den situasjonen. Døden er så stygg når den kommer krypende innenfra. Den tok et usynlig kvelertak på Rikke. Det var ordentlig fælt».

For meg som har gjennomlevd det samme, står det helt klart at det er behov for betydelig forbedring i behandling og omsorg av døende for å hindre unødvendig lidelse.

Hennes uttalelse er en sannhet helt i tråd hva jeg selv opplevde for 21 år siden da jeg ble enkemann, eller for førtito år siden da min far døde av lungekreft etter ett år med såkalt lindrende behandling. Da hans bror et par år senere fikk lungekreft, valgte han vekk operasjonen etter å sett sin brors lidelser.

Ariel Sharon minister i Israel fikk hjerteinfarkt i 2006 og lå deretter i kunstig koma til døden endelig inntraff i 2012.

For de fleste som nærmer seg døden, er det viktig å oppleve minst mulig smerte samt ha sine nærmeste rundt seg og få *god *pleie. Men hva er god pleie. Forskning og erfaring viser at ikke alle kan lindres godt nok. Og slik er det fortsatt.

Jeg finner det illevarslende at helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre svarer Aftenposten i en e-post på Rikkes viktigste sak svarer han at historien til Rikke gjør inntrykk, og at regjeringen er opptatt av å gjøre døden mest mulig verdig.

Men også: – Vår vurdering er at vi kan gjøre mer for å sikre god lindrende behandling, og vi har ikke planer om å åpne for aktiv dødshjelp i Norge, skriver han.

Norske leger gir aktiv dødshjelp i dag, men har gitt prosedyren dekknavnet «terminal sedering». Det betyr at man avslutter behandlingen, stopper ernæringen og gir en dose morfin som gjør pasienten smertefri og bevisstløs. Dette opprettholdes inntil pasienten slutter å puste. Og det kan ta tid.

Sveits har ingen dødshjelpslovgivning, det er ikke straffbart med uegennyttig bistand til en som ønsker å begå selvmord.

Canada sier ja til aktiv dødshjelp. Og rundt 20 amerikanske stater står på terskelen. California Medical Association har i lang tid kjempet mot dødshjelp fordi de har ment at det er i strid med legers moralske forpliktelse til å gi pasienter den beste mulige behandlingen.

Men nå har California Medical Association endret syn. Valget om å hjelpe noen til å dø er et personlig valg mellom lege og pasient, heter det nå. Og det er bakgrunnen for at foreningen nå har endret holdning, sier president i California Medical Association, Dr. Luther Cobb.

En annen representant fra legeforeningen, Ted Mazer fra San Diego, forteller ifølge San Francisco Chronicle hvordan hans egne holdninger har endret seg.

Han var tidligere sterk motstander av legeassistert selvmord, men at holdningene hans endret seg etter å ha erfart hvordan lindrende behandling ikke har vært godt nok for enkelte pasienter, samt måten hans foreldre og svigerforeldre døde på. Derfor håper jeg at Horn også med tiden kan komme til samme konklusjon. Og at det er retten til en verdig død definert av pasienten som bør grunnlovfestes.

For 100 år siden fikk kvinner stemmerett. For 50 år siden kom abortloven. Nå har turen kommet for aktiv dødshjelp.

Min visjon er et samfunn hvor legevitenskap og sykepleie i positivt samspill med etikere og lovgivere kan skape et samfunn hvor alle mennesker kan gå døden i møte med visshet om at det vil åpnes en vei ut av meningsløs lidelse når nettopp dette er vårt høyeste ønske.