Herold

Vi liker å tro at Norge er annerledes.

Ikke bare litt annerledes.Men sånn… moralsk overlegent annerledes.

Her betaler vi skatt med rak rygg.Og litt bøyd nakke.Men det er mest fordi vi er ydmyke.

Vi har jo tillit.

Verdens fineste ord.Tillit.

Det betyr i praksis at staten trekker deg i lønn før du rekker å få kreative ideer.

Det er egentlig ganske omsorgsfullt.

Du slipper å tenke.Systemet tenker for deg.

Og vi liker det sånn.

Helt til vi begynner å titte litt oppover i etasjene.

For der oppe er det ikke trekk.Der er det tilrettelegging.

Og det er her det begynner å bli… interessant.

For vi har hatt noen av våre fremste politikere ute i verden.Internasjonalt.Globalt.

Og det er jo flott.

Man får nesten følelsen av at Gro en gang lente seg litt frem og sa:

«Du Jens… hvis du først skal ut og redde verden,så må du jo ikke la Norge stå i veien for det.»

Og kanskje kom det et lite nikk tilbake,fra en som hadde sett dette før:

«Det finnes systemer der ute.»

Ikke juks.

Aldri juks.

Bare… riktig system.

Og da står vi her da.

Med et parti som i alle år har vært garantisten for høy skatt.

For fellesskapet.For rettferdigheten.For at alle skal bidra.

Samtidig som noen av de samme menneskene viser oss at det også finnes… andre innganger.

Ikke for alle, selvfølgelig.

Bare for de som vet hvor døra er.

Så vi står der med skattemeldingen.

Og kjenner at det ikke er skatten som svir mest.

Det er følelsen av at dette er et spill vi ikke helt er invitert til å forstå.

For dette er ikke bare politikk.

Det er nivådesign.

Og vi spiller alle.

Bare på litt forskjellige vanskelighetsgrader.

Og helt til slutt, når vi tror vi har forstått det,så hvisker virkeligheten noe ganske enkelt:

De fattige og middelklassen betaler skatt.De rike betaler regnskapsførere.De svært rike betaler advokater –og de ultrarike betaler politikere, eller flytter til Sveits.

Imens andre finner seg en rolleder de ikke bare følger systemet –men er med og skriver det.

For hva er egentlig forskjellenpå en såkalt besteborger som viser seg å være en smule selektiv i sin moral…og en som kommer fra langt lengre ned på rangstigen og lever av å ta det han trenger?

Den ene bryter regler for å overleve.Den andre bøyer dem for å optimalisere

Begge tar.

Det er bare ikke alle som blir sett på som tyver.