Herold

Ungdommene våre fortjener gode rammer for læring, utvikling og trivsel. En moderne skole handler om å skape et miljø der elever kan vokse, lære og oppleve mestring i hverdagen. Derfor er det bred enighet om én ting: behovet for en ny og framtidsrettet ungdomsskole er reelt og viktig.

Når vi først skal bygge nytt, må vi også stille spørsmålet: Hvordan gjør vi dette på en måte som tar hensyn til både elevenes behov og morgendagens utfordringer?

Fra et grønt perspektiv er svaret tydelig: Vi må bli flinkere til å bruke arealene vi allerede har tatt i bruk. Såkalte «grå områder» som tidligere utbygde tomter, fabrikk og næringsarealer representerer en enorm mulighet. Ved å utvikle disse områdene videre, kan vi redusere presset på natur, matjord og urørte arealer.

Dette handler ikke om å bruke ungdom som argument for byutvikling, men om å ta deres behov på alvor. Ungdom trenger trygge skolebygg, men også levende omgivelser rundt seg. De trenger tilgang til møteplasser, aktivitetstilbud, kulturtilbud, kollektivtransport og et miljø som speiler samfunnet de skal vokse inn i. Å plassere skoler i sentrale, allerede utbygde områder er derfor ikke et offer, men et valg om kvalitet og muligheter i skolehverdagen deres.

Et ankepunkt som har blitt frontet av de som mener Globustomta er feil plass å bygge, er luftkvalitet og svevestøv. Ingen ønsker å utsette barn og unge for helseskadelig luft. Nettopp derfor må slike utfordringer tas på alvor og møtes med konkrete tiltak, og ikke bare brukes som argument for å unngå utvikling. Erfaring fra andre steder viser at når sårbare grupper som barn og unge prioriteres i planleggingen, skjerpes kravene betydelig: trafikk reduseres, fartsgrensene reduseres, det tilrettelegges for gange og sykling, og det investeres i støvdempende tiltak som bedre vegvedlikehold og grønn infrastruktur.

Å lokalisere en skole i et område med utfordringer betyr derfor ikke å akseptere dårlig luft, det betyr å forplikte seg til å forbedre den. Alternativet, å flytte barn lenger unna problemet, løser ikke selve utfordringen. Tvert imot kan det bidra til mer biltrafikk og økte utslipp samlet sett.

Globustomta er et skoleeksempel på et «grått område» med stort potensial. Ved å videreutvikle slike steder, tar vi ansvar for å begrense naturinngrep, samtidig som vi styrker sentrum som et levende og inkluderende sted. Globustomtas nærhet til Mjøsparken, strandsonen og Mjøsbadet gir store muligheter og kan legge til rette for bevegelse og glede.

Samlet sett er dette i tråd med en moderne, grønn utvikling: tett, variert og menneskevennlig. Et samfunn der vi tar vare på naturen ved å bruke det vi allerede har bygget, og samtidig skaper gode liv for dem som bor der.

Valgene vi tar i dag former hvordan lokalsamfunnet vårt ser ut i tiårene som kommer. Derfor bør vi gripe muligheten til å utvikle de grå områdene som en bevisst strategi for en mer bærekraftig framtid.