Herold

For to år siden flyttet vi fra Oslo til Halden. Mannen min er herfra, mens jeg er oppvokst i hovedstaden. Det er litt rart at vi endte opp her, for jeg har vært så glad i Oslo. Allikevel flyttet vi hit da, og jeg angrer ikke.

Jeg elsker så mye med Halden. Det kulturelle. Menneskene. Alt som skjer for barn og familier. At skolene er små nok til at barna blir sett og hørt. Mine går i 2. og 3. klasse på Låby, og de trives. Ærlig talt – de elsker det. De snakker om lærerne sine. Om vennene sine. Om at de kjenner alle på skolen.

Vi jobber begge i Oslo, men har stort sett hjemmekontor. Vi er privilegerte som kan det. Vi betaler en solid sum i skatt til Halden hvert år. Vi deltar på arrangementer. Vi er med på stort og smått. Vi er, tror jeg, den typen familie kommunen sier de gjerne vil ha flere av.

Så startet skoledebatten og vi har siden kjent på alt av følelser... Vi vet at én skole skal legges ned, at beslutningen nå kommer i januar. Men, jeg... jeg prøver virkelig å forstå hvorfor.

Jeg er ikke økonom. Jeg forstår lite av penger og budsjetter. Men jeg kan lese, og jeg kan telle, og noen ting... ja, de henger bare ikke på greip for meg.

Halden har høy gjeld, men budsjettet er i balanse, og beslutningen om hvilken skole som skal legges ned ble igjen utsatt, nå fra november til januar. Hvis det å legge ned en skole var akutt – hvorfor kan det vente?

Prognosene som begrunner nedleggelsen handler først og fremst om 2035 – at vi vil ha for få elever og for mange skoler.

Men det er ti år fram i tid. Mye kan skje på ti år. Nye familier kan flytte hit. Flere barn kan fødes, flere arbeidsplasser kan opprettes... Halden kan bli mer attraktivt. Hvorfor må vi bestemme dette akkurat nå?

Jeg har lest innleggene i avisen og i sosiale medier. Mange innlegg. Foreldre og lærere som stiller de samme spørsmålene. Fagfolk som peker på de samme hullene. Jeg har lest saksdokumentene. Jeg har fulgt debatten. Jeg har virkelig prøvd å forstå, men jeg kommer ikke unna følelsen av at noe ikke stemmer.

Når så mange synes noe skurrer, når så mange lurer på det samme – da begynner jeg å tenke: Handler dette egentlig om økonomi? Eller handler det om noe annet, pakket inn i økonomiske argumenter?

Kanskje handler det om at kommunen må vise staten at «vi tar grep»? At man trenger en synlig handling, uavhengig av om den er den smarteste?

Kanskje handler det om at prosessen har kommet så langt at det føles umulig å stoppe nå? At man har investert så mye prestisje i «skolestrukturreform» at man bare må fullføre?

Kanskje handler det om at nedleggelse av skoler er det kommunen vet hvordan man gjør? Prestebakke, Øberg, Asak, Idd, Folkevang – alle nedlagt.

Når man ikke vet hva annet man skal gjøre, så gjør man jo ofte det man har gjort før.

Jeg vet ikke. Men jeg lurer.

Og hvis noe av dette stemmer – hvis det handler om symbolikk, om prestisje, om at «vi har kommet for langt til å snu» – da er det ikke grunnlag nok. Da skylder dere politikere oss ærligheten om det.

For da handler ikke dette om nødvendighet. Da handler det om stahet.

Så til dere som skal stemme i over dette i januar: Jeg er sikker på at dere vil det beste for Halden. Men før dere stemmer – still dere selv disse spørsmålene:

Er dette virkelig økonomisk nødvendig akkurat nå? Eller føles det nødvendig fordi vi må vise at vi gjør noe?

Har vi sett på alle alternativene? Eller tar vi den veien vi kjenner til best?

Hva er det egentlige motivet her?

Dere skylder innbyggerne den ærligheten. Ikke bare beslutningen, men hvorfor.