Herold

Tor André Johnsen mener det er bra at Mattilsynet avklarer sin rolle, men mener det som har skjedd skader tilliten til dem og myndighetene.

Endret artikkel

– Går utover tilliten

Mattilsynet: – Er vurdert som trygt

Nylig kunne HA avsløre at Mattilsynet hadde gjort store endringer i en faktaartikkel om det omstridte tilsetningsstoffet Bovaer.

Bovaer er en såkalt klimahemmer som, når den tilsettes i fôret, fører til at kuer og andre drøvtyggere raper mindre metan enn de ellers ville gjort.

I Norge har Tine ledet an i et klimaprosjekt hvor kuer fra 70 Tine-gårder har fått Bovaer i fôret. Dette er et ledd i Norges målsettinger og forpliktelser om klimagasskutt

Bruken av Bovaer er omstridt og omtales mye, spesielt i sosiale medier og alternative medier. Folk har utvilsomt ulike motiver for sin motstand. Den handler ikke bare om matsikkerhet og helse, men også om motstand mot klimatiltak og det etablerte.

I Danmark innførte man Bovaer i fôret til alle kuer. Etter rapporter om syke kuer bestemte man seg for å sette prosjektet i Norge på pause – som føre var.

Mattilsynet fjernet påstand om trygghet i artikkel: – Kunne misforstås

Samme dag skiftet Mattilsynet ut en artikkel de hadde publisert om Bovaer rundt ett år tidligere. Mattilsynet gjorde ingen poeng av dette, men HA avdekket utskiftingen og hva de hadde endret.

Blant annet hadde de tatt bort at de hadde konstatert at Bovaer var trygt og at stoffet ikke er sporbart i melka.

Da HA konfronterte Mattilsynet med dette, forklarte de at de hadde gjort endringen for å understreke at EU, og ikke de, godkjenner og setter trygghetsstempel på stoffet. Bovaer er godkjent av EU etter en risikovurdering av den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet EFSA (European Food Safety Authority).

– Vi oppdaterte teksten for å gjøre den mer presis. I den pågående debatten om bruk av metanhemmere, har det blitt gjentatt at Mattilsynet har godkjent Bovaer. Mattilsynet har også mottatt en rekke henvendelser og spørsmål om Mattilsynets rolle ved risikovurdering og godkjenning av fôrtilsetningsstoffer som Bovaer. Vi ønsket å understreke at Mattilsynets rolle ikke er å gjennomføre risikovurdering eller å godkjenne fôrtilsetningsstoffer, skrev Line Ruden, som er som er seksjonssjef for planter og innsatsvarer i Mattilsynet til HA.

Hun tok videre selvkritikk for at noen av formuleringene de hadde brukt kunne misforstås, og at de skulle være åpne og informere interessenter om endringene.

Senere samme dag som de svarte oss, la Mattilsynet ut en artikkel hvor de presiserte at de hadde gjort endringene og at dette ikke var som følge av ny kunnskap, men for å presisere sin egen rolle.

Tor André Johnsen (Frp) er en ivrig motstander av Bovaer og har lenge ment at Norge må kutte ut prosjektet.

Han mener det som har skjedd rundt Mattilsynet både er positivt og negativt.

– Det positive er at de er ærlige. Det som er negativt er at det går ut over folks tillit til Mattilsynet og til norske myndigheter. Det har lenge blitt hevdet at Bovaer er trygt og at det brytes fullstendig ned og at man ikke finner reststoffer i melka. Det viser seg nå å være feil.

– Men Mattilsynet presiserer bare at de ikke er de som godkjenner og de som setter trygghetsstempel på Bovaer, men EU?

– Jo, men en ting er hva de sier. En annen ting er hva folk tror. Tidligere slo de fast at Bovaer brytes fullstendig ned, men det gjør de ikke lenger.

– Men de sier at det ikke handler om nye faglige vurderinger, men bare en presisering av at det er EU og ikke de som mener dette?

– EU bør heller være et varsku, men jeg slår heller ikke fast at Bovaer kan være utrygt, men poenget er at det skaper mistillit når de gjør slike endringer.

Johnsen er også klar på at mistilliten blir større av at det var HA som fant ut at de hadde gjort endringene og at Mattilsynet ikke hadde flagget dette veldig høyt.

– Det er imponerende at HA, som har små ressurser, driver gravejournalistikk og finner ut dette. Det er veldig godt observert og man måtte ha lest med lupe for å finne ut at de hadde gjort disse endringene.

Han sier han som Frp-politiker vil følge opp problemstillingen og at det kan bli aktuelt å stille spørsmål i Stortinget om denne konkrete saken og også komme med politiske forslag om å droppe bruken av Bovaer permanent.

– Dette er ikke noe kuer trenger eller folk eller bønder ønsker. Dette er bare symbolpolitikk og klimahysteri.

HA har vært i kontakt med Mattilsynet og forelagt dem kritikken fra Johnsen. Vi har også spurt dem om endringen eller måten endringen skjedde på kunne ha skadet tilliten til etaten.

Forrige gang var det seksjonssjef Line Ruden som svarte. Denne gangen er det direktør for avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet Inge Erlend Næsset som svarer:

– Mattilsynet skal være åpen og kunnskapsbasert i alt vi gjør. Vi har aldri hatt noen intensjon om å holde noe tilbake i debatten om bruken av metanhemmere i fôr til drøvtyggere. Vårt mål har hele tiden vært å få frem at bruken av Bovaer har gjennomgått en svært grundig risikovurdering, og blitt vurdert som trygg før den ble godkjent.

Han legger til at de tar selvkritikk for måten de gjorde endringene på.

– Dersom ny kunnskap skulle tilsi at det er behov for å revurdere dette, vil det bli gjort tilsvarende grundig. Det er leit om vår kommunikasjon har bidratt til tvil omkring dette hos enkelte. Vi ser i ettertid at vi burde ha kommunisert mer aktivt ut om begrunnelsen for de endringene som ble gjort i vår nettartikkel

PS! Etter intervjuet med Johnsen kom nyheten om at Frp hadde fremmet et forslag om at «regjeringen må stanse all bruk og videre utprøving av metanhemmere i norsk landbruk, herunder tilsetningen Bovaer, og at det ikke tillates innføring av tilsvarende produkter.»

Tor André Johnsen, FrPs landbrukspolitiske talsperson, påpeker at bøndene er selvstendige næringsdrivende som selv må få bestemme hva slags fôr de vil gi til dyra sine. Staten skal ikke tvinge bøndene til å blande kunstige tilsetningsstoffer i fôret til kua.

– Metanhemmere er enda et eksempel på symbolsk klimapolitikk. Det er ikke noen få norske kuer som skal «redde verden». Vi har ca. 300.000 kuer, mens det i Brasil er nesten 200 millioner og i India omtrent 300 millioner «hellige» kuer, sier Johnsen.

Han sier til HA at saken skal behandles i Stortinget på nyåret.

Bare dager etter at hundrevis hadde kommentert melka til Vedum, stanset man med det omstridte klimatiltaket

Da Vedum la ut et bilde av at han drakk melk, flommet det over med sinte meldinger

Hudfletter meieri-stunt: – Mine barn skal ikke få i seg denne dritten!

TINE Fremtidsmelk – viktig for fremtiden