Herold

Da Østfold fylkeskommune kunngjorde at fjerning av veilys skulle øke trafikksikkerheten, var det mange av oss som kikket ut vinduet om kvelden og lurte på om Halden plutselig hadde blitt en billig versjon av The Last of Us – serien som viser en verden etter kollapsen.

Mørke fungerer fint som kulisse i en TV-serie – men som fylkeskommunal strategi? Litt mindre.Forklaringen vi fikk, er velkjent: enkeltstående lys på landeveier kan «forvirre førerens syn».

Og ja – på landet kan det stemme.

Der den eneste fotgjengeren er en elg, og et tilfeldig lyspunkt kan fungere som en slags flash i skogen.Men Halden er ikke et optometrisk eksperimentfelt.

Halden er en by.

En by som skal være synlig – bokstavelig talt.Og det er nettopp her problemet starter: lyset slukkes der det trengs mest.

For hvis noen tror det største problemet er en mørk gangsti i sentrum, har de tydeligvis aldri stått klokken 07.00 ved et skolebusstopp i bygda.Det er nemlig den mest sårbare sonen av alle.

Ikke fortauene.

Ikke boligfeltene.

Men barna som står i bekmørket ved veikanten – ofte midt på et jorde, uten fortau, uten lys, uten noen form for visuell trygghet.En voksen kan vurdere trafikk, slå på en lykt, ta et skritt til siden.

Et barn gjør ikke det.

Barn er lave, lite synlige, impulsive og ofte vendt bort fra veien med en sekk større enn seg selv.Her finnes det ikke rom for ordspill, tolkning eller kommunalt PR-språk.

Fagfeltet er nådeløst tydelig:– CIE (Commission Internationale de l’Éclairage): områder der barn venter på transport, skal ha kontinuerlig lys eller et tydelig lysalternativ.

– FHWA (USA): skolebusstopp uten lys defineres som en «hazard zone».

– ITE: anbefaler «dedicated illumination» ved alle slike stopp.

– SINTEF: dokumenterer at barn i Norge er mest utsatt nettopp i mørke, spredtbygde områder.Med andre ord:

Det finnes ikke noe land i verden som anser bekmørke skolebusstopp som trygt.

Likevel gjør vi det her.

Det ironiske er at løsningene er billige og velprøvde:

solcelledrevne lave lamper, LED-markører, «soft corridor lighting» som i Finland, lysaktiverte stolper, lysmarkeringer i asfalt – alt dette gir trygghet uten å blende noen.

Det som ikke fungerer, er ingenting.Men la oss vende tilbake til Halden generelt.For mørket begrenser seg ikke til skolebarn.

Mørket sprer seg videre og gjør det mørket alltid gjør: det tømmer byen for mennesker.

Foreldre dropper kveldsturer, eldre kutter ned ruta, barn er inne, hunder luftes «raskt og direkte», og etter kl. 17 begynner sentrum å ligne en evakueringssone.Kafeene står tomme.

Butikkene stenger tidligere.

Små bedrifter får mindre trafikk, rett og slett fordi ingen vil gå gjennom gater som ser ut som kulisser i en katastrofefilm.Og så kommer kostnadene – ikke de som står på strømregningen, men de ekte: stress, uro, mindre bevegelse, isolasjon, flere småulykker og flere skader.

Faren min skrapte opp siden av bilen min da han rygget ut fra en parkeringsplass – ikke fordi han er uforsiktig, men fordi han rett og slett ikke så den.

Det er det mørket gjør: det visker ut objekter.Alt dette står i sterk kontrast til en av de mest grunnleggende verdiene vi har i Norge: trygghet.

Ikke som slagord, men som en del av vår felles kultur.

En felles forståelse av hva som gjør et samfunn levelig.Problemet er at mørke ikke bygger trygghet.

Det bygger en illusjon av trygghet – samtidig som de reelle konsekvensene vokser.Og den såkalte sparestrategien?

Den kommer til å sende oss en regning som er mye høyere enn prisen på strømmen vi sparer.Den regningen betaler vi i form av:– dårligere fysisk og psykisk helse– mindre aktivitet– fallende trivsel og økt stress– tapte inntekter for småbedrifter– større risiko for ulykker– lavere verdi i utsatte boligområder– og et redusert sosialt liv i byen.Dette er ikke teoretiske scenarioer.

Dette skjer allerede.En by uten lys mister ikke bare sikt. Den mister puls. Den mister trygghet. Den mister fellesskap.Hvis Halden virkelig ønsker å være en fremtidsrettet by, må byen lyse.

Ikke selektivt.

Ikke symbolsk.

Men der vi faktisk bor, går, lever – og sender barna våre ut om morgenen.Lys = trygghet.Lys = helse.Lys = lokale arbeidsplasser.Lys = barn på vei til skolen.Lys = et levende Halden.

Det er på tide å slå på lyset igjen – før mørket blir så «normalt» at vi slutter å reagere på det.