Herold

Det er en amerikansk professor som bruker navnet Plutokiller på X. Det er det god grunn til. Nå kan det som mange mener er en ugjerning bli rettet opp.

Den nye sjefen i den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa har ikke holdt det hemmelig at han ønsker at Pluto skal bli planet igjen. Han har nå begynt å jobbe for at det skal skje.

Skal slåss for Pluto. Jared Isaacman er den nye sjefen for Nasa.

– Vi har lagd noen dokumenter, og sender dem gjennom det vitenskapelige systemet. Målet er at Clyde Tombaugh igjen skal få æren av å ha oppdaget en planet, sa Isaacman i den amerikanske kongressen 28. april.

Det var den amerikanske astronomen Tombaugh som i 1930 fikk navnet sitt knyttet til Pluto. Med det ble han den eneste amerikaner som hadde fått til noe slikt.

Clyde Tombaugh ved siden av teleskopet han brukte til å oppdage Pluto i 1930

Astronomene bestemmer

Det var den Internasjonale Astronomiske Union – IAU som i 2006 vedtok at Pluto ikke skulle være planet. Isaacman, eller for den sags skyld, Donald Trump, kan ikke omgjøre vedtaket.

– Det er bare IAU som kan fatte et slikt vedtak, bekrefter astronom Vegard Lundby Rekaa.

Neste IAU kongress er i august 2027. Det er usikkert om dokumentene Isaacman jobber med kan føre til et forslag om vedtak innen den tid.

Han jobber mye om natten. Astronom Vegard Lundby Rekaa er tilhenger av at Pluto er en dvergplanet.

Plutokiller

Professoren med dette kontonavnet på X er Michael E. Brown. Han er astronom ved California Institute of Technology. I 2003 oppdaget han et objekt som senere skulle få navnet Eris.

Det er navnet på gudinnen for kaos, strid og ufred. Det astronomiske objektet Eris førte definitivt til dette.

En tegning som viser hvordan dvergplaneten Eris kan se ut.

Eris er et såkalt transneptunsk objekt. Det betyr noe som oppholder seg mesteparten av tiden utenfor banen til den ytterste, nåværende, planeten, Neptun. Pluto var det første transneptunske objektet.

Kan være veldig mange

Eris var dolken som til slutt skulle ende i ryggen på Pluto. Det var flere grunner. Eris var omtrent like stor som Pluto.

Det kanskje mest betydningsfulle var likevel at det kan være flere tusen lignende objekter der ute i det dype mørket.

– Skal alle slike være planeter, var det naturlige spørsmålet som dukket opp.

Svaret fra en temmelig stor fraksjon astronomer var et klart nei. Da ville det unike med planeter forsvinne.

Fra debatten på IAU-kongressen i 2006. Noe av argumentene for Pluto kan sees i bildet.

Kongressen i Praha

Tre år etter oppdagelsen av Eris var en rekke andre lignende objekter oppdaget. Det var tid for IAU-kongress.

– Det var intet mindre enn et kunststykke det IAU da klarte å komme frem til, mener astronom Lundby Rekaa.

– De fant en definisjon som både ivaretar de andre åtte planetene i solsystemet, og tydelig forklarer hvorfor vi oppfatter at de er planeter, samtidig som de gjorde det tydelig at Pluto er en dvergplanet.

Pluto er et sted med fjell, is og atmosfære. Den er mye mindre enn først antatt da den ble oppdaget.

Å holde orden i eget hus

Det IAU gjorde var å definere hva som var en planet. Det var tre klare krav, og det tredje felte Pluto.

• Objektet skal gå i bane rundt solen
• Objektet skal ha nok masse til å forme en kule
• Objektet skal ha ryddet området i sin egen bane

– Med sin beskjedne størrelse har ikke Pluto dominans over området den er i, siden den ikke er det klart tyngste objektet. Den greier ikke ved hjelp av sin tyngdekraft å holde orden på de andre objektene rundt, forklarer Lundby Rekaa.