På HI sitt kysttokt i desember ble det funnet masse, men skrinn ungsei. Havforskerne mistenker matmangel.

Fant mye mager ungsei under kysttoktet

Havforskningsinstituttets kysttokt går fra Varanger til Ålesund fra oktober til desember, med sei og kysttorsk som hovedrolleinnhavere.

I en ny toktrapport oppsummerer forskerne siste nytt fra seifronten.

– Alt tyder på at 2022-årsklassen er veldig tallrik, og til dels også 2021-årsklassen. Men samtidig er disse fiskene langt mindre enn det som er vanlig for alderen, sier havforsker Arved Staby på HI sine nettsider.

Rekord i undervekt

Faktisk har forskerne aldri før målt 3 og 4 år gammel sei med så lav vekt under toktet. Det har gått årlig siden 2003 i nåværende form.

– Den lave vekten kan være en effekt av at seien er så mange som konkurrerer mot hverandre – såkalt tetthetsavhengig vekst. Vi har sett tegn til dette før ved sterke årsklasser, men ikke i samme grad, sier Staby.

Ifølge havforskerne kan den magre seien skyldes konkurranse, lite plankton eller begge deler.

Han peker på mattilgangen i Norskehavet som en annen mulig forklaring. Det kan også være en kombinasjon av lite mat og mange om beinet.

– Vi ser at mengdene av ulike planktonarter i Norskehavet enten har gått ned, eller holdt seg på lavt nivå de siste årene, sier Staby.

Hovedbyttet til 3 og 4 år gammel sei er krill og andre større krepsdyr som lever av mindre dyreplankton. Havforskeren forklarer at en nedgang i små dyreplankton vil trolig forplante seg til de større krepsdyrene og igjen påvirke mattilgangen til seien.

I verste fall kan den dårlige kondisjonen betyr økt naturlig dødelighet og på sikt en mindre gytebestand.

Hvor er storseien?

Det er dårlig nytt for en bestand som trenger påfyll.

Og det store spørsmålet man stiller seg er hvor befinner storseien seg?

– Det er i utgangspunktet noe mystisk med seien – som mange fiskere også har påpekt ettersom de sliter med å fylle kvoten. Det er nemlig færre storsei enn det burde være, sier Staby.

Én av grunnene er at 2020-årsklassen var historisk svak. Staby mener dette kan ha gitt et uforholdsmessig høyt fiske av eldre sei. Det er også mulig at forskerne har overvurdert én årsklasse, og at dette har forplantet seg.

For å se om storseien bare har flyttet på seg, har forskerne også sett etter den i tokt som dekker andre aktuelle områder.

– Vintertoktet dekker Barentshavet og skreitoktet dekker en del av seiens gyteområde. Men vi finner ikke mer storsei der i 2025 sammenlignet med tidligere, sier Staby.

I april møtes seiforskerne i det internasjonale havofrskningsråder (ICES) i Tromsø. Der går de gjennom nyeste kunnskap for å kunne gi en oppdatering om utviklingen i seibestanden og nytt kvoteråd.