Aldersgrense i sosiale medier lĂžser ikke problemene
Plus
Skal vi beskytte barn pÄ nett, trenger vi annet enn aldersgrenser og filtre som fjerner skadelig innhold.
Vi stresser â med god grunn. Barndommen er i ferd med Ă„ forsvinne inn i skjermens endelĂžse scrolling, fylt av underholdning, influensere og skjult markedsfĂžring. Regjeringen vil innfĂžre aldersgrense i sosiale medier 1. januar det Ă„ret man fyller 16 Ă„r. for Ă„ beskytte barn mot kommersielt press, skadelig innhold og risikomiljĂžer pĂ„ nett. Vi mener andre tiltak er viktigere.Skrur til for Ă„ fĂ„ oss hektaSkal vi beskytte barn, mĂ„ vi rette oppmerksomheten mot appenes skadelige egenskaper og funksjoner. Nylig vant en kvinne i 20-Ă„rene fram i en sak mot Meta og Google, der hun fikk medhold i at det var plattformene som gjorde henne avhengig av sosiale medier som barn. Plattformene ble stilt til ansvar for hennes avhengighet og for hennes alvorlige psykiske helseplager. Dette er en viktig milepĂŠl. I stedet for Ă„ bare gi foreldre ansvar for Ă„ sette grenser for hva barn blir eksponert for digitalt, blir selskaper stilt til ansvar for hvordan de kynisk trykker pĂ„ alle knapper for Ă„ holde pĂ„ brukernes tid og oppmerksomhet. Dette til tross for at de har vĂŠrt vel vitende om farene ved sine tjenester.Selv om dommen er anket og ble avsagt i USA, sender den et viktig signal til europeiske land og til norske myndigheter.MĂ„ ha strengere regelverkSkal vi ivareta barns rett til en trygg oppvekst, mĂ„ vi regulere selve funksjonene i de digitale tjenestene. Det betyr at vi sĂžrger for Ă„ sette kjepper i hjulene for avhengighetsskapende design og manipulerende mekanismer. Vi mĂ„ sette klare grenser for hvordan apper kan tillates Ă„ spore barn, for senere Ă„ selge personopplysningene videre til annonsĂžrer som kan rette finkirurgisk markedsfĂžring mot barn.En lĂžsning er Ă„ forby overvĂ„kningsbasert reklame, slik at vi fjerner selve drivkraften bak forretningsmodellen, i trĂ„d med kravet som en rekke organisasjoner har overlevert til digitaliseringsministeren.EUs Digital Services Act er et viktig steg i riktig retning, som blant annet forbyr atferdsbasert reklame rettet mot barn. Samtidig mĂ„ brudd pĂ„ lovverket pĂ„ markedsfĂžring rettet mot barn, fĂžlges opp i praksis. Dette har ogsĂ„ en rekke organisasjoner krevd, blant annet gjennom konkrete forslag for Ă„ styrke hĂ„ndhevingen av eksisterende regelverk.Vi trenger tjenester som er trygge, alderstilpassede og laget for barn, ikke for annonsĂžrer. Vi trenger politisk vilje til Ă„ skape digitale plattformer som ikke profitterer pĂ„ sporing av barn.Barns rettigheter mĂ„ trumfeBarn er i dag sĂŠrlig sĂ„rbare i vĂ„r avhengighet til store, utenlandske teknologiselskaper. Vi bĂžr starte en utfasing av plattformer som i praksis har blitt en grunnleggende del av barns hverdag, og heller satse pĂ„ tryggere, europeiske alternativer. Det burde vĂŠre mulig Ă„ utvikle gode alternativer til barn, slik at barn kan ta aktiv del i det digitale samfunnet.Barndommen skal ikke vĂŠre en kamp om oppmerksomhet i en kommersiell Ăžkonomi. Den skal vĂŠre trygg, ogsĂ„ pĂ„ nett.