Herold

Vi vil ha vei. Rask og bred, så vi slipper kø. Ny E6 gjennom Gudbrandsdalen er det store asfalterte beviset på fremgang. For politikerne er det enkelt å vise til nybygde veier og si: «Se hva vi klarte å få til!»

Det som derimot er lett å overse i festtalene, er deler av naturen som gikk tapt og avtaler som gradvis ble endret. I Gausa holder begge deler på å skje.

Først til regjeringens potensielle løftebrudd. Da regjeringen i juni 2023 vedtok å endre grensene for Lågendeltaet naturreservat for å tillate bygging av ny E6, ble det bestemt at det skulle utredes ytterligere miljøforbedrende tiltak. Et av disse tiltakene var mulig vern og restaurering av Gausadeltaet. Dette var en viktig forutsetning for at inngrepet i Lågendeltaet skulle kunne godtas. Senest i mai snakket samferdselsminister Jon Ivar Nygård om kompenserende vern og mulighetene for restaurering av Gausadeltaet.

Politikerne har i praksis sagt: Vi tar dette naturarealet, men vi skal gi dere et annet, vitalisert areal tilbake.

Tok første spadetaket: Men gir ingen løfter til Marte (19) og dølene

Spa fram pengene, eller mist troverdighet

Så sier Nye Veier at fullskala restaurering av Gausa blir for komplisert og dyrt! Den anslåtte prislappen har steget fra 90 og 140 millioner kroner tidligere i år til 400 millioner kroner. Nye Veier mener derfor det vil være tilstrekkelig å verne Gausa slik den er i dag.

Det er altså greit å bruke skattebetalernes penger på asfalt, betong og hastighet. Men når naturen kommer med en regning på en brøkdel av veibudsjettet, da blir det for dyrt. Nye Veier viser til at det vil svekke for eksempel trafikksikkerhetshensyn.

Hvor mye naturinngrep faktisk koster å kompensere for, må klargjøres lenge før gravemaskinene lager sår i naturen. Ikke minst på et så stort og omstridt prosjekt!

Det nytter ikke å stå med fin dress i internasjonale forsamlinger og signere naturavtaler om vern og restaurering, dersom regjeringen ikke følger opp i praksis.

Naturtapet i Norge går raskere og er mer omfattende enn tidligere. I Lågendeltaet er alle kartlagte naturtyper er rødlista.

Det er lett å overse soppen sumpaniskjuka som vokser på trestammene langs Gausa. Men den står i fare for å bli borte. Naturen er som et korthus.

Nye Veier vurderer nå å sparke vekk et av de nederste, bærende kortene mens de bygger ny E6. Dersom ingen vil betale for restaurering mener eksperter at de rødlista artene en etter en kan forsvinne. Da ramler kortstokken sammen.

I Gausa er det fremdeles håp. Eksperter mener det er et kjempepotensial for å raskt få valuta for de pengene som investeres i restaurering.

Dersom Samferdselsdepartementet derimot følger Nye Veier og lander på kun vern, er det et politisk svik.

Enten er prinsippet om «forurenser betaler» gyldig, og Nye Veier må ta regningen, eller så må regjeringen finne en måte å dele regningen på. Ulik bruk og inngrep har endret Gausa over tid. Slikt sett kan det være riktig at restaureringen blir et spleiselag.

Å faktiske betale summen det koster å verne og restaurere, er å ta ansvaret Norge har lovet FN at vi skal ta. Ja, den brutale realiteten er at vegprosjekter kan bli så kostbare at de ikke blir bygd ut. Det er naturligvis et politisk dilemma. Men politikere som vil ha veg, må også være villige til å ta regningen – også for naturen.

– Situasjonen blir litt mer alvorlig for hver dag som går