Herold

Ungdommers egne tanker om rus og grensesetting

Arctic Youth er et tverrfaglig forskningssenter ved UiT Norges arktiske universitet som jobber for å forebygge utenforskap og fremme livskvalitet og tilhørighet for barn og unge i Arktis.

Gjennom samarbeidsbasert forskning involveres barn, unge og ulike aktører i regionen for å kombinere akademisk kunnskap med praktisk erfaring. Senteret består av forskere, lærere og studenter fra ulike fagområder som barnevern, sosialt arbeid, pedagogikk, helse, jus, språk og kultur, og Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet. Vi samarbeider med brukerorganisasjoner som LY, Headspace (Mental Helse), Marborg og A-larm, samt aktører som Redd Barna, KS, NAV og Tromsø kommune. Forskningen er preget av partnerskap, tverrfaglighet og praktisk anvendelse. Vi er opptatt av at vår forskning skal ha en betydning, og gjøre en forskjell.

På senteret vårt inkluderer vi ungdommer i forskningsaktiviteter, blant annet gjennom årlige dialogkafeer. På kafeene inviteres unge til å reflektere i fellesskap rundt tema de er opptatte av, og det de mener er viktig å forske mer på. Kafeene bygger bru mellom akademia, samfunn og ungdom gjennom forebygging av utenforskap, og styrking av ungdommers trygghet og mestring.

På en av våre dialogkafeer samlet vi nærmere 40 ungdommer fra en videregående skole i Tromsø. Det var ungdommer som gikk i 2. klasse, og som, om et års tid, skal være russ.

Denne helgen var det landets største russetreff i Stavanger. Som vi alle vet, er russefeiringen en tid mange ungdommer ser frem til med spenning og forventning. Det er en periode fylt med fest, samhold og mange arrangementer, men også en tid med utfordringer knyttet til gruppepress, rusmidler og psykisk helse. Hva kan forskningen lære oss om hvordan ungdommer kan navigere gjennom denne perioden på en trygg og positiv måte?

På dialogkafeen vår gjennomførte vi 25 gruppesamtaler, som ga oss innsikt i ungdommenes tanker rundt rusmidler, grensesetting og psykisk helse. Disse refleksjonene gir oss et verdifullt grunnlag for å forstå hva som fungerer – og hva som kan forbedres – for å gjøre russefeiringen til en trygg og meningsfull tid. I denne kronikken presenterer vi noen sentrale funn fra samtalene knyttet til rusmidler og psykisk helse. Hva sier ungdommene selv, og hva er de opptatte av?

Rusmidler

Forskningen vår bekrefter at alkohol er det mest normaliserte rusmiddelet blant ungdom i Norge. Det er en del av både ungdoms- og voksenkulturen, og det forventes ofte at man drikker i sosiale sammenhenger. Mange ungdommer forteller at de prøver alkohol for å passe inn, utforske noe nytt, eller fordi det er en del av festkulturen. Samtidig har de en økende bevissthet rundt farene ved tyngre stoffer som hasj og kokain. Ungdommene sier at det er rusmidler som kan dukke opp på fest.

Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som forårsaker flest helseskader og dødsfall i Norge. Vi vet at gruppepress og svekket dømmekraft i alkoholpåvirkede situasjoner kan føre til risikofylt atferd, som uønsket seksuell kontakt, vold eller farlige valg. Ungdommene i vår studie mener det er ekstra viktig å være bevisste på egne grenser og støtte hverandre i å ta gode valg.

Hvorfor er det så vanskelig å si nei?

En av de største utfordringene ungdom møter i russefeiringen er gruppepress. Det å stå for egne valg kan være vanskelig, spesielt når man føler seg alene om å si nei. Mange av ungdommene forteller at det er lettere å sette grenser når de har støtte fra venner eller ser andre gjøre det samme.

Det å sette grenser handler ikke bare om å si nei til rusmidler, men også om å prioritere egen helse og velvære. Erfaring og modenhet spiller en viktig rolle i å styrke evnen til å sette grenser. Mange av ungdommene opplever at det blir lettere å si nei nå enn det var på ungdomsskolen, fordi de har fått mer erfaring og en dypere forståelse av konsekvensene av sine valg.

Foreldre og andre voksne har stor betydning

Foreldre spiller en avgjørende rolle i ungdommenes holdninger til rus. Når ungdom har foreldre eller andre nærstående voksne som er åpne, støttende og tilgjengelige, er ungdommene mindre tilbøyelige til å ta risikofylte valg. For strenge omsorgspersoner kan føre til opprør og skjult rusbruk.

Ungdommene i vår studie ønsker foreldre som kan kontaktes uten frykt for represalier. Som en ungdom formidlet: «Det er viktig å vite at man kan ringe hjem uten å bli dømt.» Dette betyr ikke at foreldre eller andre voksne skal akseptere alt, men at de bør skape en trygghet som gjør at ungdom tør å be om hjelp hvis noe går galt. Det må være greit å ringe hjem, eller å kontakte andre voksne man stoler på og be om hjelp – enten det gjelder en selv eller en venn.

Små handlinger kan gjøre en stor forskjell

Vi vet at å føle seg sett og inkludert er avgjørende for ungdoms psykiske helse. I russefeiringen, hvor det er lett å føle seg utenfor hvis man ikke drikker eller deltar på alt, er det spesielt viktig å inkludere alle – uansett valg. Små handlinger som å si hei, gi et kompliment, eller invitere noen med på en aktivitet, kan ha stor betydning.

Ungdommene forteller at det å være betydningsfull for andre gir en god følelse og styrker deres egen psykiske helse. Å støtte venner som sliter, eller bare være til stede når noen trenger det, kan være avgjørende for å skape et trygt og inkluderende miljø

Hvordan ta vare på seg selv i en hektisk periode

Russefeiringen kan være en tid for glede og fellesskap, men det kan også være en tid hvor noen føler seg stresset, sliten eller utenfor. Det å ta vare på egen psykisk helse handler om å finne balansen mellom å være sosial og å prioritere egne behov. Ungdommene nevner aktiviteter som trening, hobbyer og det å ta pauser som viktige tiltak for å styrke egen helse.

Det er også viktig å huske at det er lov å si nei. Å prioritere egen helse og velvære er ikke egoistisk – det er nødvendig. En av ungdommen på dialogkafeen sa det slik: «Hvis du vet at du overstiger grensen din, så blir det noe negativt, og det kjenner du på deg.»

Hvordan kan vi gjøre russefeiringen tryggere og bedre?

Ungdommene i vår studie mener at for å skape et inkluderende og trygt fellesskap, må alle føle seg velkomne, uansett om de drikker eller ikke. Det innebærer å invitere med de som ofte blir oversett, og være bevisst på å inkludere alle. Ungdommene er oppmerksomme på betydningen av å respektere hverandres grenser og valg, og unngå å presse noen til noe de ikke er komfortable med. De er opptatte av å støtte venner som setter grenser for seg selv, og vise forståelse. Åpenhet om rus og utfordringer med psykisk helse i hverdagen kan bidra til bedre valg for alle. Som venn, forelder eller lærer kan du være en viktig støttespiller ved å være tilgjengelig og vise at du bryr deg.

Oppsummert kan vi si at russefeiringen er en unik tid i livet, men den kommer også med et stort ansvar – for en selv, og for hverandre. Ungdommene i vår studie er opptatt av at små handlinger, åpen dialog og støtte fra venner og familie kan gjøre en stor forskjell. Ved å skape en kultur preget av inkludering, respekt og støtte, kan både de unge og vi voksne bidra til at russefeiringen blir en trygg og positiv opplevelse.

Arctic Youth ønsker å rette en stor takk til alle ungdommene på dialogkafeen for deres engasjement, verdifulle innspill og gode samtaler. Deres råd og refleksjoner om hva som fremmer trygghet og god helse i lokalsamfunnet er svært betydningsfulle.