Herold

Når FRPs gruppeleder Bjørn Gunnar Jørgensen gir inntrykk at av fjerning av kulturbudsjettet vil redde kommuneøkonomien i Tromsø tar han grundig feil.

Det er for øvriginteressant å følge kommentarene om kommuneregnskapet fra FRP og H. De har overhodet ikke betraktninger om inntektssida i kommuneøkonomien. Den er gudegitt, kan man få inntrykk av, og ikke politisk bestemt på Stortinget. Når disse har ambisjoner om å ta over styringa av Tromsø kommune burde de kanskje utvide sysnfeltet sitt, men det er vel for mye forlangt.

Det er uten tvilvanskelig å sette seg inn i resultatet av regnskapsforskriften kommunaldepartementet (KDD) har laga for pensjonsøkonomien i kommunenesektoren, men ikke umulig. Det er imidlertid enda vanskeligere å skjønne hvorfor og hvordan dette kan ha foregått fra 2002 til nå, uten at Stortinget eller regjeringene har stanset den ødeleggende virkninga regelverket har for kommunesektorens økonomi. Regelverket som er laga, gjør det svært vanskelig å planlegge og gjennomføre en forsvarlig velferdspolitikk og -tilbud til befolkninga. Men når det har pågått så lenge er det kanskje en bevisst og villet politikk?

JENS INGVALD OLSEN, bio

Årsregnskapeneskal jo vise hvordan den økonomiske tilstanden ved siste årsskift er, på godt og vondt. Når Tromsø kommune ikke har noe disposisjonfond eller andre store likvide reserver blir situasjonen i pensjonsøkonomien blottstilt på en enda klarere måte. Og for Tromsø kommune har vi venta i to måneder ekstra for å få vite hvor vondt det egentlig står til.

Resultatet ble 68,8 millioner kr i merforbruk (underskudd) i 2025 enn siste reviderte budsjettvedtak. Dette på tross av at alle driftavdelinger som skole, barnehage, helse og omsorg, bymiljø, kultur osv ikke hadde merforbruk av betydning. Det var derfor venta et positivt årsresultat med vel 50 millioner i mindreforbruk (overskudd).

Men så dukka det opp en pensjonsutgift helt på slutten av året på over 100 millioner kr, og vegen til Robek ser ut til å være beseglet.

Dette er en illustrasjon som viser situasjonen på hele pensjonsøkonomifeltet. I balanseregnskapet for kommunen kommer «galskapen» til uttrykk på en annen og fullstendig irrasjonell måte. Her er det en post som heter «premieavvik», som vi skal komme tilbake til seinere, og som utgjør en kortsiktig fordring( tilgodehavende) på nesten 1,1 milliarder kr. Dette utgjør over halvparten av hele den kortsiktige fordringa på 1,9 mrd kr som Tromsø kommune i følge regnskapet har.

Men det tragiske er at dette ikke er penger i den virkelige verden. Det er luft. Ingen kreditor vil godta penger fra premieavviket som betaling! Når den kortsiktige gjelda er på 1,9 milliarder kr har kommunen en svært stor negativ arbeidskapital på hele minus 1,1 milliard kr. Derfor må kommunen ta opp svært store og dyre kassakredittlån til drift utover seinsommeren og høsten når overføringene fra statsbudsjettet er brukt opp. I 2024 var det 660 millioner kr som økte til hele 764 mill kr i 2025 for å dekke utgifter til daglig drift. Det ser ikke lysere ut i 2026.

Grunnprinsippet i den kommunale økonomistyringa er at Stortinget årlig bevilges penger i statsbudsjettet, som fordeles til kommunene ut fra folketall, demografisk sammensetning og skatteinngang. Kommmunestyrene skal så vedta årsbudsjett som er i balanse med tildelte midler.

Kommunene «produserer» velferdstjenester fra vogge til grav, og er store driftsorganisasjoner der arbeidskraft utgjør en dominerende andel av ressursinnsatsen. Lønn og pensjon er derfor en stor andel av den helhetlige økonomien. For å finansiere den fremtidige pensjonen til dagens ansatte og utbetalinger til tidligere ansatte betaler kommunen pensjonspremie til Tromsø kommunale pensjonskasse (som Storebrand forvalter) og til KLP. Det er aktuarene i pensjonsselskapene som beregner hvor mye som skal betales i premier.

For 2025 betalte Tromsø kommune 700 millioner kr, der 262 mill kr (60 mill kr i 2024) ble brukt av premiefondet og 437 mill fra kommunekassa. Men KDD la en beregnet kostnad på bare 320 mill kr til grunn for Stortingets bevilgning! Dermed ble økninga i premieavviket (437-320) 117 mill kr i 2025.

De siste 7 årene har denne effekten ført til at det har blitt et gap på 1,1 millarder kr mellom det kommunen har betalt i pensjonspremier og det Stortinget har bevilget, og kalles akkumulert premieavvik. Av dette utgjør den pålagte amortiseringa i 2025 en belastning med en kostnad i årsregnskapet på hele 236 millioner kr.

Dette er det høyeste beløpet noensinne, og det er 90 millioner kr mer enn hele kultur/idretts-budsjettet i kommunen.

I virkelighetas verdenhar Tromsø kommune brukt 1,1 milliarder kr mer de siste 7 årene enn det Stortinget har bevilget. Denne underfinansieringa blir usynliggjort når KDD har beordret kommunen å gjøre dette gjennom § 3-5 i regnskapsforskriften. SSBs database viser at for Harstad er tilsvarende beløp 412 mill kr, Bodø 441, Hammerfest 291, Alta 159, mens storbyene Bergen er 3,8 milliarder kr, Trondheim 2,8 mrd kr, Oslo 9,1 mrd kr.

Til sammen for hele kommune-Norge er den faktiske underfinansieringa mellom 65 og 70 milliarder kroner. Denne absurde utviklinga som kommunalminister Erna Solberg starta i 2002 kan ikke fortsette lenger! Eller har kommunalminister Bjørnar Skjæran tenkt å fortsette som lex-Solbergs høye beskytter?

Vi forventer at han følger opp Rødts forslag, og som ble vedtatt i Stortinget om å fullfinansiere pensjonsutgiftene. 12.mai, når kommuneproposisjonen som viser Regjeringas forslag til kommunefinansiering for 2027 legges frem, får vi en viss peikepinn.