Herold

Grandiosa-eier får knallhard kritikk for dårlig dyrevelferd.

(Nettavisen): Norges største matindustrigigant får krass kritikk for omfattende bruk av burhøns.

Orkla, mest kjent for merker som Toro, Stabburet og Grandiosa, hadde selv satt mål om 100 prosent burfrie høns i 2025 for alle land der de har produksjon.

De er milelangt unna målet. Utviklingen har faktisk gått feil vei, viser Orklas egne tall.

Advarer mot skjulte buregg i ferdigmat

– At de ikke har lykkes ennå er skuffende og trist for alle hønene som fortsatt må sitte i bur. Dette er et svik mot både forbrukere og høner, sier talsperson i Dyrevernalliansen, Helle Haukvik.

Hun er ekstra skuffet fordi det var Dyrevernalliansen som bidro til policyen der Orkla vedtok å bli burfrie innen 2025.

Hun mener Orkla har et ekstra ansvar fordi det ikke er like tydelig for forbrukerne hvor eggene kommer fra når de kjøper produkter der egg er en av flere ingredienser.

– Vi vet at forbrukerne ikke ønsker å kjøpe buregg. Derfor brukes disse eggene i produkter der de er litt mer skjult enn i en eggkartong. Da er det ekstra viktig at aktører som Orkla med stort sortiment på ferdigvarer velger bort buregg, sier Haukvik.

Åpner en helt ny butikk i Frogn: – Dette blir veldig gøy

Avslører dårlig dyrevelferd i Polen og Slovakia

Ifølge Orkla har andelen burfrie høns gått ned fra 54 prosent i 2024 til 49 prosent i 2025.

Orkla driver virksomhet i mange land, og verst er det i Øst-Europa. I Polen er andelen høner som slipper å bo i bur kun 14 prosent. I Litauen er den på to prosent, og i Slovakia er alle hønene i bur.

Alle disse tre landene er store eggleverandører. Mer enn hvert tredje egg Orkla bruker kommer fra et av disse tre landene.

Årsrapporten sier at andelen burfrie egg i Norge har sunket, men Orkla avkrefter dette og sier den er på 100 prosent. Dette utgjør uansett lite, siden kun fire prosent av eggene Orkla bruker kommer fra Norge.

Samtidig påpeker Orkla at de kun har norske egg i varer som selges i norske butikker. Det betyr eksempelvis at Toro-pannekakene lages med egg fra frittgående norske høner.

– Burhøner kan aldri ha akseptabel dyrevelferd. Dette bør Orkla være ærlige på. Det er jo grunnen til at de satte seg dette målet i utgangspunktet, sier Haukvik i Dyrevernalliansen.

Kunnskapen om dyrevelferden ved bur sammenlignet med løsdrift har blitt enda tydeligere siden Orkla satte målet sitt. Det er ingen vei tilbake på dette, sier hun.

Drøbak-ungdommen stjal showet – dobbel triumf

Slik forsvarer matgiganten bruken av burhøns

Orkla sier de er opptatt av dyrevelferd.

– Dyrevelferd er en sentral del av vår bærekraftsagenda og sterkt forankret i våre verdier. Vi ser at dette er viktig for forbrukerne når de velger produkter. Derfor jobber vi systematisk for å forbedre tallene over tid, sier bærekraftsdirektør Jeanett Bergan.

– Hvorfor har dere ikke klart å nå målet med 100 prosent burfritt?

– Målet om 100 prosent burfritt innen 2025 har vært ambisiøst, og utviklingen har dessverre ikke gått slik vi ønsket. Vi er enige med Dyrevernalliansen i at burhøns ikke er god dyrevelferd og er ikke fornøyd med tallene og at vi er så langt unna målet for 2025, sier Bergan.

– Orkla opererer gjennom lokale merkevareselskaper i ulike markeder, og utviklingen går i ulikt tempo. I noen markeder er etterspørselen etter burfrie produkter høy, mens den i andre er mer begrenset, også når det gjelder salg til andre bedrifter, sier hun.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=90078

Fra «mål» til «ambisjon» etter burhøns-smell

– Dere hadde et mål om å være 100 prosent burfrie i 2025, men dere er jo ekstremt langt unna å nå det?

– Ja. Det målet – eller den ambisjonen, som jeg kanskje vil kalle det – ble satt for ganske mange år siden.

– Hvorfor kaller du det en ambisjon nå? Det står jo oppført som et «mål» i årsrapportene deres?

– Jo, vi kan godt bruke ordet mål. Men målet ble satt da Orkla hadde en annen struktur og organisering. Rapporteringen og tallgrunnlaget var også annerledes den gangen, sier Bergan.

Hun viser til at Orkla har gått fra å være et konsern til å bli et investeringsselskap.

Braksuksess på Nesodden: – Barna fortjener det

Lover bedring for dyrevelferden neste år

– Dere går faktisk feil vei, fra 54 til 49 prosent burfritt. Hvordan ser dere på den situasjonen?

– Flere Orkla-selskaper har allerede innført tiltak og vi forventer en signifikant forbedring neste år. Samtidig er Orkla så stort at volumendringer i enkelte merkevarer eller hos våre bedriftskunder kan gi store utslag på totalen. Og selv om Orkla-selskaper jobber for å påvirke, er det til syvende og sist kundens beslutning om de vil betale for burfrie egg.

– Er det riktig at Orkla fortsatt har et mål om 100 prosent burfritt, men at dere nå mangler en dato for når målet skal nås. Stemmer det?

– Det er ikke helt riktig. Vi følger nå opp tallene årlig, og i våre retningslinjer for dyrevelferd er det en tydelig forpliktelse til å kjøpe egg fra burfrie høns. Videre er dyrevelferd et av områdene som skal prioriteres i Orklas strategiske bærekraftsmål om råvarer fram mot 2030. Vi har fortsatt mål om burfritt, og vi håper å ta store steg i positiv retning neste år.

Krever handling: – Høna som tar kostnaden

Dyrevernalliansen er ikke fornøyd med forklaringen om at det ikke er nok betalingsvillighet for burfrie egg i mange land.

– Dersom forbruker ikke betaler en noe høyere pris, er det høna som tar kostnaden. Da må løsningen heller være å selge litt færre egg til en litt høyere pris, ikke å ofre dyrevelferden, sier talsperson Dyrevernalliansen, Helle Haukvik.

– Her har Orkla et viktig ansvar som en stor aktør, med å fortelle forbrukeren hva de faktisk betaler for, sier hun.

Reelsboks SoMe – LEGG DENNE NEDERST I ALLE SAKER