Herold

Erlend Loe (56) innrømmer at han kanskje burde lest en selvhjelpsbok, for det hender han trenger selvhjelp.

«Leselyst» i Dagbladet:

Dagbladet boks faste spalte, der vi stiller forfattere, kulturfolk og andre kjente folk spørsmål om lesevaner og -minner.

Har du et tips til hvem vi bør snakke med? Tips meg!

- Hva leser du nå? Og hva synes du?

- Samboeren min og jeg leser Marilynne Robinsons «Huset ved broen» høyt for hverandre for tida. Robinson har et godt språk og en ro i måten å fortelle på som jeg liker godt.

- Hvilken bok har gjort uutslettelig inntrykk på deg? Og hvorfor?

- Det er veldig mange bøker som har gjort sterkt inntrykk på meg. Men jeg må nok svare Hamsuns «Sult». Den leste jeg i 17-årsalderen og tenkte at hvis litteratur kan være som dette, så er det verdt å bruke livet på å forsøke å skrive, selv om jeg naturligvis skjønte at det skal godt gjøres å komme opp på Hamsuns nivå.

Erlend Loe (56):

• Norsk forfatter, oversetter, filmanmelder og manusforfatter.
• Debuterte med romanen «Tatt av kvinnen» i 1993, og fikk internasjonalt gjennombrudd med «Naiv. Super» i 1996.
• Har gitt ut en rekke romaner og barnebøker, og skrevet flere film- og TV-serie-manus.
• Fikk Kritikerprisen for barneboka «Kurt quo vadis», som handler om truckføreren Kurt.
• Fikk Gullruten for manuset til TV-serien «Kampen for tilværelsen», og Aschehougprisen for sitt forfatterskap i 2013.
• I april ga han ut boka «Olav og bokstavene» sammen med Tore Rem og Svein Nyhus, som handler om kong Olavs dysleksi.

- Hvilken forfatter skulle skrevet boka om deg? Og hvorfor?

- Jeg frykter vel at boka om meg ikke blir fryktelig spennende, men hvis den uansett skulle skrives, måtte det være av noen som klarer å finne det store i det lille. Av nålevende forfattere kunne det vært en ung Jon Fosse. Av døde forfattere, hadde jeg valgt Richard Brautigan som er og forblir en favoritt.

- Hvilken selvhjelpsbok leste du sist? Og hvorfor?

- Jeg kan egentlig ikke huske sist jeg leste en selvhjelpsbok. Men det fins sikkert noen jeg burde ha lest, for det hender jeg trenger selvhjelp.

- Hvilken bok har du smuglest? Og hvorfor smugleste du?

- Jeg smugleste vel noen nummer av Cupido som jeg fant hjemme da jeg var 13-14. Utover det smugleser jeg ingenting. Hvis jeg først velger å lese noe, så står jeg for det. Dette gjelder også «Fifty Shades of Grey» som jeg ble nødt til å finne ut hva var for noe, og som jeg, ifølge min Kindle, har lest 92 prosent av.

- Hvilken romankarakter kan du ikke fordra? Og hvorfor?

- Jeg tror ikke jeg hater noen romankarakterer. De som ikke gjør inntrykk på meg, glemmer jeg fort. Og karakterer som bare er brikker i et plott (feks de Dan Browns bøker) klarer jeg å holde ut selv om jeg er likegyldig overfor dem, så lenge historien er spennende nok.

Mange fæle romankarakterer kan være tiltrekkende for meg, spesielt hvis de er mangesidige og uforutsigbare, men nå kommer jeg på en jeg virkelig misliker, nemlig Tengil, i Astrid Lindgrens «Brødrene løvehjerte», siden han er så ensidig ond.

- ...og hvilken romankarakter elsker du? Og hvorfor?

- Jeg liker Johan Nilsen Nagel i Hamsuns «Mysterier». Hans irrasjonalitet er kostelig. Jeg er også glad i Hans Castorp i Thomas Manns «Trolldomsfjellet».