Herold

Det er lett å nikke gjenkjennende når ordførere i Valdres forteller om frustrasjon over statsforvaltere og lange prosesser i plansaker. Hvem vil vel ikke ha enklere hverdager og raskere beslutninger?

Men når Høyre, Frp, KrF og Sp nå har fått flertall i Stortinget for å begrense Statsforvalterens rolle, selger de inn noe langt mer problematisk enn effektivisering. De selger inn en illusjon om at politikk kan drives på «sunn fornuft» istedenfor lovverk.

Har opplevd for mykje statleg innblanding: – Vi føler vel at styringstrykket er unødig stort

En ordfører fra Valdres sa det rett ut til avisa Valdres den 28. april 2026: han savner «sunn fornuft-prinsippet». Det er et forståelig ønske fra en travel lokalpolitiker. Men Statsforvalteren er ikke der for å ødelegge for lokale drømmer. Statsforvalteren er der for å forvalte et lovverk som Stortinget selv har vedtatt, og som er til for å beskytte fellesskapets verdier.

Dag Ingvar Jacobsen, professor ved Universitetet i Agder, sa det klart til NRK den 14. april 2026: Statsforvalteren er satt til å forvalte et lovverk, og skal Stortingets nye vedtak få faktisk virkning, krever det lovendringer som vil ta årevis. Det er altså ikke slik at lokalpolitikere nå plutselig kan bestemme mer bare fordi Stortinget har vedtatt et politisk ønske. Loven gjelder fremdeles. Og hva er egentlig «sunn fornuft» i politikken? Er det din fornuft, min fornuft, eller utbyggerens fornuft? Sunn fornuft er sjelden nøytral. Det er som Albert Einstein en gang sa: «Sunn fornuft er samlingen av fordommer man har tilegnet seg innen man fyller 18 år.» Og det er det som er poenget: politikk er ikke sunn fornuft. Politikk er å forholde seg til lovverk. Lovverket om arealforvaltning og naturvern er ikke byråkratisk tull. Det er et resultat av demokratiske beslutninger om hvilke verdier vi ønsker å beskytte over tid. Riksrevisjonen la frem en knusende rapport 28. april 2026, som viser at Norge har bygd ned arealer som har påvirket minst 317 kvadratkilometer med natur i perioden 2015 til 2025. Over halvparten av denne nedbyggingen er irreversibel. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen slår fast at mange kommuner ikke har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag når de beslutter å bygge ned natur, og at viktige naturverdier kan gå tapt uten at beslutningstakerne vet om det. Dette handler ikke om å mistro lokalpolitikere. Det handler om at enkeltvedtak, som hver for seg kan virke fornuftige, men samlet sett kan ødelegge verdier vi ikke kan gjenopprette. Det er nettopp derfor vi har nasjonale regler. Det er nettopp derfor vi har Statsforvalteren.

Det er lett å skylde på Statsforvalteren når en arealplan tar lang tid. Men spørsmålet er ikke om vi skal ha kontroll – det er om vi bruker ressursene på rett sted. SV mener svaret er bedre støtte, mer ressurser og tydeligere veiledning til kommunene tidlig i prosessen, ikke å fjerne mekanismene som faktisk beskytter natur og fellesskapets interesser. Lokaldemokrati er viktig, og vi vil gi kommunene mer reell makt og bedre økonomi. Men lokal frihet må alltid skje innenfor rammen av loven og nasjonale miljøkrav. Derfor trenger vi sterkere fylkeskommuner som kan ta et helhetlig grep om arealforvaltning og regional utvikling – ikke svakere kontrollmekanismer.

Sunn fornuft er ikke et styringsprinsipp. Det er lovverk, kunnskap og demokratisk ansvar som styrer. Og den naturen som nå bygges ned for alltid, kan ikke gjenreises med noe som helst fornuft, sunn eller ei.