Herold

Skogens ro var ikke påtrengende i helgen på Røyseland i Kvinesdal. Rifleskuddene smalt i ett sett og ga ekko langt inn i fjellheimen.

90 skyttere fra 19 land var i helgen samlet på Røyseland for delta på det største stevnet i verden utenfor USA. Det ble konkurrert i langdistanseskyting. En ganske så spektakulær idrettsgren om ikke utpreget publikumsvennlig.

Kjent i hele verden

Langt inne i skogen høyt oppe på Røyseland i Kvinesdal ble skogens ro avbrutt av høye rifleskudd. Der det til vanlig går sauer og beiter var det denne helgen samlet skyttere fra hele verden. Sauene var klokelig nok innendørs mens det til sammen ble avfyrt nesten 8000 skudd.

Presisjonsrifleskyting (PRS) er et eget forbund innen skyting og regnes som den raskest voksende grenen.

– Her på Røyseland er det veldig godt tilrettelagt og stedet regnes som et av de beste. Faktisk er Røyseland Ranch kjent over hele verden blant dem driver med presisjonsskyting, forteller stevneleder og PRS International Director til Agder.

Til vanlig er islendingen bosatt på Hovden i Setesdal der han er bøssemaker og driver skytesenter i fjellbygda. Helgens stevne på Røyseland er en del av europaserien og hvor man kan kvalifisere seg til VM i Texas i september.

Langt hold

På standplassene flyttet skytterne seg til ulike posisjoner og skjøt på blinker som var fra 300 til 860 meter unna.

Våpenet man skyter med er visstnok fritt valg. Men det er stort sett spesiallagde geværer og prisen ligger på mellom 100 og 200 tusen kroner og veier mellom 10 og 12 kilo.

– Ja, det er en dyr sport. De aller fleste lager også sin egen ammunisjon for at den skal være tilpasset våpenet, og så er det en del annet utstyr samt utgifter til stevner og så videre, fortsetter Jonsson.

De små blinkene er nesten ikke mulig å se med det blotte øye. Derfor har alle med seg kraftige kikkerter og følger nøye med hvordan det går med konkurrentene.

– Blinkene varier fra 5 cm til opp i 40 cm avhengig av avstanden det skytes på. Det er metallplater som gir etter når de bli truffet slik at vi kan se det i kikkerten. Her handler det bare om å treffe eller bomme, forklarer Johan Røyseland.

Impact!

Røyseland har fått låne foreldrenes terreng til stevnet og er skytekontrollør. Hver gang det blir treff roper han «impact!». Det meste foregår på engelsk siden de aller fleste kommer fra land utenfor Norge.

Jonsson forteller til Agder at man kan starte når man er 15–16 år gammel, men da må foreldrene være med.

– Vi har skyttere i alle aldre, men altfor få damer som er med. Det er skyttere langt opp i 70-årene som fremdeles er aktive, sier Røyseland.

En dansk deltaker bryter inn og forteller at i Danmark har man en aktiv som faktisk er 78 år gammel. Med andre ord er det en idrett for alle, og når været viste seg fra sin beste side var det flott naturopplevelse i tillegg. Spesielt for danskene.

Det var heller ikke noe å si på forpleiningen. Det ble delt ut nygrillede hamburgere og eget vann til deltakerne på de ulike standplassene som var spredt rundt omkring i skogen på Røyseland.

Nå skal det sies at dette ikke er noen typisk publikumsidrett.

For det første kan man ikke se blinkene uten kikkert og for det andre vil det ikke være tilrådelig å ha en masse mennesker rekende rundt i terrenget mens stevnet pågår.