Herold

Spekter har brukt «betydelig med ressurser» for å hindre at deltidsansatte får overtidsbetaling fra…

Arbeidsgiverforeningen SpekterNorges tredje største arbeidsgiverforening. Representerer blant annet de statlige helseforetakene. er dypt bekymret.

Dersom deltidsansatte skal få overtidsbetalt fra første time, frykter de at det vil skade arbeidet med å bygge heltidskultur, samtidig som det vil koste arbeidsgivere milliarder av kroner.

Spekter har derfor «prioritert svært høyt» å hindre en slik utvikling, noe de har brukt «betydelig med ressurser på». Det fremgår av en mail til finansminister Jens Stoltenberg, sendt fra Ahus-sjef og Spekter-styremedlem Øystein Mæland, som E24 tidligere har omtalt.

Spekter har blant fått to juridiske eksperter til å se på saken. Både en dansk professor og det norske advokatfirmaet Lund & Co.

Begge mener at Norge kan fortsette med dagens praksis med felles terskel for overtidsbetaling, der deltidsansatte får overtid først når arbeidsmengden overskrider vanlig fulltid.

Økonomisk motiv

Spekter sendte i fjor høst de to notatene til regjeringen. Siden den gang har deres syn på saken fått seg noen skudd for baugen.

Blant annet har det kommet to tingrettsdommer som har gitt de deltidsansatte medhold.

Der ble spørsmålet om felles terskel for overtidsbetaling for fulltid- og deltidsansatte behandlet. EU-dommene har slått fast at dette er å regne som ulovlig forskjellsbehandling.

Notatene fra Spekter argumenterer mot at denne forståelsen må rett inn i norsk arbeidsliv. De mener at forskjellsbehandlingen kan rettferdiggjøres når man viser til et overordnet formål om heltidskultur og fleksibilitet.

– Denne argumentasjonen har ikke fått gjennomslag i de to tingrettsdommene, skriver UiO-professor Marianne Jenum Hotvedt til E24.

Professor ved Universitetet i Oslo.

Dommene har lagt vekt på at dagens ordning kan gi arbeidsgiver et økonomisk motiv for å dekke vakter med deltidsansatte fremfor å ansette flere på heltid.

– Det er også pekt på manglende dokumentasjon for at overtidsbetaling for merarbeid vil svekke heltidslinjen i virksomheten, og det er nevnt eksempler på andre grep som er bedre egnet for å fremme målet om heltidskultur.

Arbeidsgiversiden lyktes altså ikke med å overbevise domstolene om at felles terskel for overtidstillegg er egnet og nødvendig for å fremme heltidskultur.

Dommene er anket og er derfor ikke rettskraftige.

Skiller ikke

Et annet sentralt poeng fra arbeidsgiversiden er skillet mellom frivillig og pålagt overtid.

De to EU-dommene handler om sistnevnte, påpeker Spekter. Overføringsverdien til norsk arbeidsliv er dermed begrenset, mener de. Her tar deltidsansatte ofte på seg ekstraarbeid frivillig. Spekter fremholder at deltidsansatte opplever det som et gode, ikke en byrde.

Dette synet har heller ikke fått gjennomslag. I spørsmålet om forskjellbehandling, skiller ikke EU-dommene mellom frivillig og pålagt overtid, ifølge Hotvedt.

Det handler om et EU-prinsipp som sier at arbeidsvilkår skal tilpasses forholdsmessig til den avtalte arbeidstiden. Dagens praksis med felles terskel er ikke tilpasset deltiden, påpeker Hotvedt.

Resultatet er at deltidsansatte må arbeide flere timer utover sin avtalte arbeidstid før de oppnår overtidsbetaling.

– Det er dette som utgjør forskjellsbehandlingen, som er forbudt med mindre det kan rettferdiggjøres, skriver professoren.

Hun mener det ville vært vanskelig å skille frivillig og pålagt overtid fra hverandre.

– Dersom man gir deltidsansatte rett til overtidsbetaling kun ved pålagt merarbeid, vil det fremdeles være forskjellsbehandling. Fordi retten til overtidsbetaling for heltidsansatte er ikke avhengig av at arbeidet er pålagt. Det er også vanskelig i praksis å skille mellom frivillig og pålagt merarbeid.

Mener det finnes et handlingsrom

Øystein Mæland har fått med seg de norske dommene.

Som Ahus-sjef frykter han at overtid på deltid vil føre til store ekstrakostnader, undergraving av heltidskultur og at pasienttilbudet må reduseres.

Ahus-sjef og styremedlem i Spekter.

I den norske debatten om EU-dommene har det vært viktig å få frem at det finnes et juridisk handlingsrom, sier han.

– Blant annet fordi en del forhold i norsk arbeidsliv skiller seg fra det man finner i andre europeiske land. Som at deltidsansatte hos oss har en tariffestet fortrinnsrett til utvidet stilling.

I forrige måned uttalte arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) seg om saken. Hun ga arbeidsgruppen som skal se på mulige løsninger et nytt mandat, samtidig som hun langt på vei slo fast at reglene må endres.

Mæland venter spent på hva arbeidsgruppen kommer frem til.

– Jeg registrerer at det er ulike syn på saken også på arbeidsgiversiden og at det ikke kan fremstilles som et unisont rettferdighetskrav, sier han.