Meldte at øya var solgt: – Av ulike grunner
Plus
Onoøya på 186 mål havnet plutselig i eiendomsoverdragelsene 9. april.
Salgssummen for den idylliske og ubebygde øya i Farris var 1,2 millioner kroner, og det var jo ikke et all verdens stort beløp for et såpass stort areal.
Men mye av det som er for godt til å være sant, er ofte det.
– Onoøya ble solgt til Vestfold Vann allerede i 2001, men salget ble av ulike grunner ikke tinglyst.
Det forklarer Terje Kristoffersen, daglig leder i Fritzøe Skoger til Østlands-Posten.
Han legger til at det nå er gjort et felles arbeid mellom selger og kjøper for å få sluttført salget også formelt.
De 1,2 millionene var altså i «2001-valuta», og ville basert på stigningen i konsumprisindeksen i dag tilsvart 2,25 millioner kroner.
Kart med ID 529849
– Ikke i bruk
Tanja Breyholtz er daglig leder i Vestfold Vann IKS, som kjøpte øya i 2001. Det var det en veldig viktig grunn til. Onoøya ligger nemlig i nærheten av der Vestfold Vann henter sitt drikkevann fra Farris, før det fordeles til kunder i store deler av fylket.
Det skjer via det store vannverket på Seierstad, og herfra blir vannet levert via et vannrør som strekker seg fra Larvik til Frodeåsen i Tønsberg med avgreninger til Sandefjord, Færder, Tønsberg, Horten og Holmestrand.
Langs disse rørledningene er det 39 utestasjoner som kommuniserer med hovedanlegget på Seierstad.
– Øya ble kjøpt for å beskytte dette området, og er i dag ikke i bruk på noen måte i vår regi, understreker Breyholtz.
Heller ikke Fritzøe Skoger har beholdt noen rett til å drive virksomhet på skogen på øya, og Kristoffersen sier de ikke er involvert i forvaltning av øya.
Naboene fryktet ulykker: – Så forfallent at vi tror det kan være farlig
Speiderøya
Onoøya var for øvrig i mange år kjent som speiderøya for mange speidere i Larvik-området.
I 1921 stilte Treschow øya til disposisjon, og hjalp også til med byggingen av den første hytta som sto ferdig i 1923.
I 1977 ble det bygget to nye speiderhytter, og den gamle ble etter hvert revet.
I 2001 var det imidlertid slutt, da Treschow kjøpte de to hyttene og solgte øya til Vestfold interkommunale vannverk, senere Vestfold Vann IKS.
Per Manvik har jobbet i kulissene for å selge Torget 1 – nå har han fått napp
Lot beina stå igjen: – Det er så mange frekke folk