Herold

Staten bruker 1,2 milliarder kroner i året på Hurtigruten og Havila. Nå viser en ny utredning fra Oslo Economics at støtten tilsvarer hele 31.500 kroner per lokalpassasjer. Det er mer enn en dobling sammenlignet med tidligere anslag.

Passasjertallet faller, men staten betaler like mye

Kystruta frakter svært lite av totalvolumet

Rendyrket godstilbud koster like mye

Andre transportformer er mye raskere

Fjerne statsstøtten etter over 100 år

Ramaskrik langs kysten

(Nettavisen) Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har engasjert Oslo Economics til å foreslå ulike alternativer for Kystruten.

Valget står mellom å kutte all statsstøtte eller redusere antallet avganger og havner.

Hovedfunnet fra Oslo Economics er at staten betaler for mye mer kapasitet enn det som er behovet: – Dagens kapasitetskrav er langt over det faktiske transportbehovet, heter det i utredningen.

I morgen er det folkemøte i Hammerfest, og langs kysten er ordførere i opprør.

Rapporten viser at både kort- og langdistansetrafikken har falt betydelig de siste årene:

Likevel er statens kjøp og krav om daglige anløp i 34 havner uendret.

Resultatet er at prisen per passasjer faller.

Godsargumentet trekkes ofte fram av kommuner og næringsliv.

Men rapporten viser at volumene om bord på Hurtigruten er små, men at de øker noe:

På strekningen Tromsø–Kirkenes fraktet kystruta 14.672 tonn gods i 2023 og 16.252 tonn i 2024.

Samtidig har skipene dårlig kapasitet til det godset som faktisk øker – kjøl- og frysevarer:

– Liggetiden ved havner med mye gods er for kort, og kapasiteten for kjøle- og frysevarer er for liten, heter det i rapporten, som også påpeker at mange godskunder opplever også at varer ikke tas med, fordi skipene mangler plass eller fordi tidsplanen gjør lasting vanskelig.

Problemet er at regnestykket ikke blir bedre, selv om man kun bryr seg om godstilbudet.

Prisen vil fortsatt ligge på rundt 1,2 milliarder kroner i året.

– Et rendyrket godstilbud med samme frekvens og anløp som dagens kystrute vil kreve offentlige tilskudd i samme størrelsesorden som dagens tilbud, mener Oslo Economics.

Det betyr at selv om staten fjernet passasjertransporten helt, men skulle opprettholde dagens gods- og anløpsstruktur, ville kostnaden vært omtrent like høy som i dag.

Foreslått bevilgning for 2025 er 877 mill. kr til Hurtigruten og 351,3 mill. kr til Havila, altså drøyt 1,2 milliarder kroner.

Oslo Economics har sett på hvilke andre transportmidler som finnes, og kommer til at det sør for Bodø bare er ett tilfelle der kystruten er det raskeste alternativet.

Nord for Bodø er det bare et tilfelle hvor reisetiden blir mer enn en time lenger, og det er mellom Mehamn og Berlevåg, der reisetiden med bil nærmer seg to timer. Men da hører det med at bilistene kan dra når de vil, mens passasjerene med kystruten må velge den ene reisen i døgnet.

Oversikten viser at det bare er fire tilfeller der kystruten er raskest. Som regel er bil eller fly raskest.

Konsekvensene av å fjerne kystruten er også relativt liten når man ser på de alternativene der hurtigruten faktisk er raskest. Som regel er bilturen under en time mer langvarig, til gjengjeld går de hele døgnet.

Hurtigruten har historie tilbake til 1893, da kaptein Richard With startet en rute fra Trondheim til Hammerfest.

Navnet er skiftet til Kystruta, trafikkeres av skip fra to rederier, og går innom 34 havner fra Bergen til Kirkenes.

Nå skal Oslo Economics-utredningen på høring, og der står valget mellom seks alternativ:

Statens kravet i dagens avtale er 300 passasjerplasser, 120 køyeplasser og godskapasitet på 150 palleplasser hvor minst halvparten skal utgjøre lasterom til tørrlast og minst 20 palleplasser i fryserom og minst 20 palleplasser i kjølerom.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=68384

Klassekampen har spurt ordførere langs kysten om hva de mener om forslagene.

– Jeg vet allerede at uttalelsen herfra blir kraftfull, sier ordfører Ragnhild Vassvik (Ap) i Gamvik.

– Hurtigruten har i alle år anløpt Mehamn, og slik må det fortsatt være. Vinterstid når veien er stengt og småflyet ikke går, er Kystruten vårt eneste alternativ, sier hun til Klassekampen.

I morgen er det folkemøte i Hammerfest, og utredningen er sendt er på høring, med høringsfrist 13. januar for godt over 100 instanser.

• Lokale reiser har gått ned fra 127.075 i 2018 til 106.816 i 2023.

• Distansereiser (hovedsakelig turister) har falt fra 256.602 i 2018 til 160.000 i 2024.

• Dette utgjør bare 6 prosent av total godsmengde i regionen.

• For store havner som Tromsø og Hammerfest er andelen 2–3 prosent.

  1. Kutte antall havner
  2. Styrke tilbudet
  3. Halvere antallet avgang
  4. Bare drift mellom Bodø og Kirkenes
  5. Kutte statsstøtten
  6. Fjerne kapasitetskravene