Herold

Som dommer iNamdal og dommerutvikler har jeg stått midt i barne og ungdomsidretten i mange år. Jeg har sett hva idretten betyr, ikke bare for ferdigheter og prestasjon, men for trygghet, tilhørighet og utvikling. Nettopp derfor er jeg helt tydelig:

Idrett for barnog unge skal være en alkoholfri sone. Punktum.

Debattinnlegget fra Norges Fotballforbund og Av-og-til treffer godt. Dette handler ikke om moraliserende pekefingre, men om ansvar. Når vi voksne er trenere, dommere, ledere eller foresatte i idretten, er vi rollemodeller enten vi vil eller ikke.

Fra sidelinjen ser vi ofte mer enn andre. Vi ser dynamikken mellom barn, foreldre og trenere. Vi merker når stemningen endrer seg. Og ja, vi ser også hva som skjer når alkohol er inne i bildet. Det skal ikke mye til før dømmekraften svekkes, grensene flyttes og uheldige situasjoner oppstår. For barn kan selv små endringer i voksnes oppførsel oppleves utrygt.

Er det greit at voksne med ansvar drikker på cup, arrangementer og reiser?

Jeg vil også væretydelig på en ting fra dommerrollen. Terskelen for hets mot dommere øker betraktelig når alkohol er inne i bildet. Kommentarer blir skarpere, reaksjoner kraftigere og respekten lavere. Dette går ikke bare utover oss som dømmer, men også over miljøet rundt kampen og ikke minst barna som ser og lærer av de voksne.

For mange barner idrettsbanen et av de få stedene hvor de møter trygge, forutsigbare voksne. Da kan vi ikke samtidig åpne døra for noe som skaper usikkerhet. Det er et ansvar vi ikke kan kompromisse på.

Som dommerutvikler erjeg også opptatt av miljøet vi bygger rundt unge dommere. De skal lære å ta ansvar, håndtere press og stå trygt i rollen sin. Det krever et miljø preget av respekt og trygghet, ikke et miljø hvor alkohol er normalisert i tilknytning til aktivitetene.

Derfor støtter jeg oppfordringen fullt ut. Klubber må ha klare retningslinjer. Voksne må ta bevisste valg. Og vi må tørre å si det høyt. Alkohol og barneidrett hører ikke sammen.

Dette er ikkekomplisert. Vi klarer fint å vente til barna er hjemme og ansvaret er lagt bort. I idretten er vi der for dem, ikke for oss selv.

Trygghet først. Alltid.