Herold

Gi meg de rene og ranke

Leder i Namsos Arbeiderparti Silje Fagerhaug kan 1. mai melde om et langt pseudoarbeiderliv gjennom sin morfar Roy Werner Pedersen, som arbeidet ved saga og hans viktigste budskap: Kampen mot arbeidsgiveren!

Selv husker jeg Roy godt som en kjær vaktmester ved Bangsund skole, men det jeg kanskje husker best fra skolen er noe annet, og det var ikke så hyggelig. For lite visste jeg at*jeg* var arbeidsgiveren, sånn metamystisk sett. En lang og kjedelig historie, men kampen den var sågar hard, mange år etter at saga var nedlagt.

Gi meg de gudløse stolte

Nå som vi allikevel er inne på oss selv, så er jeg imidlertid hverken sjef for det ene eller det andre, men jeg har en latterlig høy utdanning innen trearbeid, må vite. Man kan diskutere rundt hva slags folk som finner på å bruke flere år på håndverk, kun med garanti for å jobbe i hjemmetjeneste, barnehage, postkontor eller som «vaskedame» for å finansiere sitt kunstarbeid. Men tro du meg, er det noen som føler kallet sterkere enn Silje Fagerhaug i Namsos Arbeiderparti så er det oss. Vi har trua!

Gi meg de kolde og kloke, de som kjenner min virkelighet

Apropos nedlagt. I Silje Fagerhaugs fortelling om velferds- og kunnskapssamfunnet Norge, så synes jeg at hun utelater praktiske fag og utdanninger som noe verdifullt her og nå. Man synes også i Arbeiderpartiet å ha blitt veldig opptatt av lange utdanninger og helst mastergrader. Hvem gjør egentlig et dags arbeid, i dag, og hvem er Arbeiderpartiet for?

En ekte arbeider

Intet er noe som skrift i sand, enn løfter om kjærlighet.

Arbeiderpartiet har styrt Namsos fra byen var et typisk klasse- og arbeidersamfunn og har vært med på forandringer i samfunnet og i dag ser verden annerledes ut enn på 50-tallet, selvfølgelig og heldigvis. Nå er leder i Namsos Arbeiderparti også sjef, og stolt av det – som seg hør og bør. All honnør. Selv er jeg så stolt og kry over å ha kontor og artilleri i Samfunnshuset, et virkelig fyrtårn for velferdssamfunnet og et sterkt symbol for fagforbundets arbeid for folk flest når folket trengte det som mest.

Gi meg de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.

Hvor er de praktiske fagene, hvor finnes stoltheten over den tause kunnskapen; hendenes hukommelse – hvor og hvordan overføres denne? Og hva tenker Silje Fagerhaug og Namsos Arbeiderparti rundt primærnæring og befolkning i kommunen?

Gi meg de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil

Et sentrum forutsetter noe rundt sentrum, eller for å si det på et høyutdannet fagspråk: En omvendt smultring, er ingenting. I det store bildet kan man si at det finnes ikke noe sentrum av universet, fordi universet utvider seg i alle retninger på en sånn måte at alle galakser ser seg selv som sentrum av universet. Dette kunne kanskje Arbeiderpartiets Silje Fagerhaug ta med seg inn i sitt politiske arbeid.

Gi meg de beste blant dere, og jeg skal gi dere alt.