Herold

De er unge jenter. På TikTok deler de bilder av seg selv og sitt tilsynelatende lykkelige liv.

Lange cocktailkjoler i silkeaktig stoff. Pels over skuldrene. Det skåles i lekre glass på fasjonable hytter. Det kan være Kvitfjell. Det kan være Hemsedal. Det spiller mindre rolle. Det er det de formidler som betyr noe.

De har mange unge følgere. Ennå er de ikke profesjonelle influensere. Likevel ligner bildene på de blant annet milliardærarving Sophie Stray Spetalen deler på TikTok og Instagram. Hun er en av mange eldre influensere som tråkket opp sporene.

De har kostbare klær. Jentefester i fasjonable lokaler. Og mange venner som poserer og smiler.

Videoene varer i noen sekunder. De er enkle å skrolle forbi. Likevel blir noe værende.

En følelse. Andres liv ser bedre ut.

Det er ikke et nytt fenomen at unge sammenligner seg med hverandre. Men rammene har endret seg. Sammenligningen foregår ikke lenger bare i klasserommet eller i nærmiljøet, men i en kontinuerlig strøm av bilder og glimt i sosiale medier.

Unge kvinner har det tøffere enn før. Andelen kvinner mellom 18 og 29 år med moderate depressive plager er kjempehøy, viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet. Kvinnene kjenner på mer ensomhet, stress og har flere psykiske plager enn både jevnaldrende menn og eldre aldersgrupper.

Ikke bare i storbyene. Ungdata fra for eksempel Innlandet viser at en betydelig andel jenter i videregående skole rapporterer om psykiske plager.

Det finnes neppe én enkel forklaring. Rapportene peker på levekår, relasjoner, økonomi og belastninger over tid.

Mange unge er i en fase av livet med begrensede ressurser. Foreldrene kan også ha stram økonomi. Når levekostnadene øker, kan avstanden til det som vises fram i sosiale medier oppleves enda større.

Det er vanskelig å måle hvor mye av dette som handler om sosiale medier. Men nyere forskning, også fra Folkehelseinstituttet, bekrefter en sammenheng mellom hyppig bruk av sosiale medier og økte depressive symptomer, særlig blant ungdom.

Selv som godt voksen er det lett å kjenne seg både mislykket og ensom ved å ta en titt i sosiale medier. Vi vet det er redigert, kun øyeblikk, en fasade. Likevel setter følelsen seg. Av at tilværelsen ikke er bra nok.

Politikerne har begynt å våkne. Regjeringen ønsker å forby sosiale medier for barn under 16 år. Et slikt tiltak kan kanskje gi kommende kull en bedre inngang til ungdomstiden. Men mange er allerede fanget av algoritmer.

Ingen politikere kan stoppe delingen eller spole tiden tilbake. Ingen politikere kan forhindre de unge til å finne smutthull til å logge på. Det betyr ikke at politikken er uten betydning. At Norge og Europa prøver å stå opp mot teknologigigantene sender et signal.

Det minste vi kan gjøre, er å logge oss på TikTok og se på det som deles. Ikke for å dømme, men for å få et glimt av den virkeligheten de unge navigerer i hver eneste dag

For unge mennesker er det en jevn strøm. Av andres høydepunkter. Av andres fellesskap. Av andres ferier og hverdager og ferdigheter. Alle de små inntrykk legger seg oppå hverandre.

Aldri før har andres liv vært så synlige. Aldri før har sammenligningen vært så konstant. Å være helt vanlig er ikke lenger nok. Å være utenfor er enda tøffere enn før. Det setter spor.