Herold

FrP-representanter som Sylvi Listhaug og Jon Helgheim anklager statsminister Jonas Gahr Støre for å lyve i debatten om inkassoloven. Det er en alvorlig anklage. Da holder det ikke med store ord og høy temperatur. Da må man se på fakta.

Stortinget har nylig behandlet ny inkassolov. Et sentralt spørsmål var hvilke konsekvenser det skal få når inkassoselskaper bryter reglene. Arbeiderpartiet har vært tydelige: Når selskaper bryter viktige krav til informasjon, tilgjengelighet og god behandling av folk i en sårbar situasjon, må de også kunne miste retten til å kreve inkassosalær.

Det er her FrP forsøker å skape tåke. De sier de er imot feil og useriøs praksis. Samtidig ønsket de å ta ut bestemmelser som ville gitt tap av salær ved brudd på sentrale regler. Da er det fullt legitimt å si at FrP stilte seg på inkassobransjens side i denne delen av saken.

Det betyr ikke at noen lyver. Det betyr at politikk handler om konsekvenser. Hva man stemmer for, og hva man vil fjerne fra loven, sier mer enn pressemeldinger og Facebook-innlegg.

Statsministeren kan derfor stå trygt i det han sa. Han pekte på den reelle forskjellen mellom Arbeiderpartiet og FrP: Arbeiderpartiet mener regelbrudd skal få konsekvenser. FrP ville svekke disse konsekvensene.

Det er også verdt å merke seg hvordan FrP argumenterer. I stedet for å diskutere hvordan folk med betalingsproblemer skal møtes med rettferdighet og tydelige regler, går de rett til personangrep og rop om «løgn». Det er en kjent strategi: Hvis man ikke liker sakens innhold, angrip budbringeren.

Vanlige folk fortjener bedre enn det. De fortjener politikere som diskuterer hvordan vi skaper et mer rettferdig samfunn, ikke hvem som klarer å rope høyest på Facebook.

Statsministeren løy ikke. Han beskrev en politisk realitet FrP ikke liker å bli minnet på.