Herold

• En sinnssyk historie, smiler Camilla Herrem når hun tar imot Dagbladet på hjemmebane.

SOLA (Dagbladet): Hun har stått i mye det siste året, men vi starter praten med at håndballprofilen tar oss med åtte år tilbake i tid.

Camilla Herrem satt gravid på benken i hallen hvor hun nærmest hadde vokst opp og tenkte fortvilet:

«Hva skal jeg gjøre nå?»

Hun var såvidt fylt 30 år, på toppen av håndballkarrieren, ville fortsette på landslaget og hadde lokket med trønderektemann Steffen Stegavik hjem til Sola for å stifte familie.

Håndballivet skulle fortsette, men her raknet planen. Maktesløs så hun laget kollapse og rykke ned den våren.

- Det var ikke en del av beregningen, for å si det mildt. Det var tøft å se på, og jeg kunne jo ikke gjøre noe. Det var det verste, å ikke kunne bidra, minnes hun.

På sommeren kom Theo (nå 7) til verden. Tilbudene rant inn, men hun ble.

Den neste sesongen hyret hun inn en herrekeeper for å få ekstra skuddtrening om morgenene. Suksessen på landslaget fortsatte hun i mange år, og sakte, men sikkert skjedde det noe hjemme på Sola også.

- Da trenger ingen snakke om det

Åtte år seinere har hun vunnet et historisk gull med barndomsklubben.

Fullbyrdet med «gullaften» og fest forrige uke.

Hun står smilende på banen i Åsenhallen og fullfører treningsøkt med en gjeng skoleelever før intervjuet med Dagbladet.

- Det har vært en sinnssyk historie de siste årene. Vi tok bronse, det var noe jeg aldri trodde vi skulle gjøre, så har vi klart dette, og jeg synes vi har gjort oss fortjent til dette gullet, slår Herrem kontant fast.

Hun har vært med på nesten alle kamper. Samtidig som hun lenge gikk i behandling for kreftsykdommen hun fikk i fjor sommer. I april kunne hun dele at hun var ferdig med behandling.

- Hvordan har det vært i et år med så mye på det personlige plan? spør Dagbladet.

Stegavik starter først:

- Det hadde sikkert vært mye verre hvis det gikk dårlig på håndballbanen. Jeg tror det har reddet oss litt i hverdagen og, det er jeg 100 prosent sikker på. Fra å tro at hun ikke skulle spille håndball, til å være med på alt bortsett fra to kamper i desember. Jeg vet ikke hvordan det hadde vært uten, men det har vært en positiv innvirkning på hele løpet å få de fritimene her.

Herrem kaller det hele absurd. Å gå fra å spille Champions League søndag til cellegift mandag morgen.

Det vekket oppsikt og beundring landet over da hun med barbert hode stilte til seriestart og spilte kamp bare dager etter cellegiftkur i slutten av august. For åpenheten ble hun kåret til «årets kvinne - forbilde» under Villoid-prisen.

Herrem takker leger og sykepleier for all hjelpen, og velviljen med å tilpasse behandlingen til håndballen.

Men de neste månedene kostet.

- Det ble tøft i oktober og november. Vi reiste rundt og hver bortekamp ble en kreftkamp. Vi fikk ikke lov til å styre selv når vi skulle tenke på det, det var rosa sløyfe og du blir påminnet det med en gang mens det pågår, forklarer Stegavik.

Herrem skyter inn:

- Jeg skjønner tankegangen. Folk vil vise at de bryr seg, tanken er fin, men de tenker ikke at det er kreftkamp nummer fem man spiller. Det var litt mye.

- Hva har håndballen betydd for deg det siste året?

- Alt.

- Håndballen har vært det som har hjulpet og reddet meg gjennom forskjellige ting, også med far da han døde. Du kommer hit og er du, og det er det. Du slipper å tenke på noe annet enn håndball.

Lagvenninne Selma Henriksen forteller at i garderoben har det nesten vært stille om sykdommen.

- Jentene har vært fantastiske, de kjenner meg godt. De snakker og spør ikke masse. Snakker jeg om det, så spør de. Men hvis jeg ikke snakker om det, så trenger ingen snakke om det, forklarer Herrem.

- Helt dødt

Vi spoler tiden tilbake igjen.

Årene etter nedrykket i 2018 var strabasiøse. De måtte krige for å rykke opp igjen, og for å holde seg i eliten. Så skjedde vendepunktet, ifølge Herrem.

Stegavik hadde lagt opp som spiller selv, og sa ja til å tre inn som trener for konas lag sommeren 2020.

- Han kom inn med struktur og en plan på ting. Vi var rådville ute på banen i perioder, det var akkurat det vi trengte på det tidspunktet, mener Herrem.

Fra tribunen hadde Stegavik fulgt laget i noen år. Han mente laget manglet konkurranse og vinnervilje. Spillere var fornøyde med å score noen mål, og smilte så lenge den personlige statisikken så grei ut.

- Jeg satt meg ned den sommeren og så alle kampene, skrev statistikk på hver enkelt spiller og var en nerd. Jeg stilte spørsmål med spillet og hva de ville, og det var helt dødt, forteller han.

Grep ble tatt:

- Vi sto med kjegler på trening og sa hvor spillerne skulle stå til enhver tid. Vi holdt på, masa og det så helt rart ut, jeg var på hele tiden. Vi har kalt det at vi spilte FIFA i angrep. Jeg var knallhard helt til man løste opp litt da spillerne forsto prinsippene.

De siste åra etablerte Sola seg som topplag. Medaljer og spill i Europa, men ikke bedre enn fjerdeplass denne sesongen, mente rettigetshaver TV 2 i sitt tabelltips.

Larvik, Molde og ikke minst Storhamar forsterket seg med meritterte navn. Sola gikk for den unge duoen Selma Henriksen og Frida Brandbu Andersen fra Fredrikstad. I tillegg ble Malin Holta gravid og mistet sesongen.

- Det var derfor folk ikke trodde vi skulle være i toppen, men jeg var klar på at vi skulle ta en tittel, og det sa jeg ikke for tull. Vi har truffet sinnssykt med Selma og Frida i systemet vårt, og hatt suksess med kontinuitet. Ingen kan si at vi har vunnet på flaks, sier treneren.

- Ville aldri stått i veien

Vipers og Larvik har vunnet Champions League. Akkurat nå står norsk håndball uten et klart flaggskip, den posisjonen er «up for grabs».

- Hvor langt kan dere dra dette? spør Dagbladet.

Under praten har komet og landslagsspiller Selma Henriksen kommet inn på VIP-rommet i hallen.

- Nå skal ikke hun høre hva jeg sier, starter Stegavik spøkefullt.

- Vi er en klubb som betaler mindre enn enkelte klubber i Norge, og ganske mye mindre enn mange i Europa. Da er utfordringen å beholde spillere når vi gjøre det godt. Vi vet at vi er en utviklingsklubb, men kommer vi til Champions League neste sesong, da skal vi kjempe om play-off for videre spill, fortsetter han.

Det er ikke bare spillerne som vekker interesse. Han ble koblet til landslagsjobben da Thorir Hergeirsson ga seg, Herrem avslører også at det har vært tilbud fra andre, men...

- Treneren er nok per nå fast på Sola. Men han har drømmer og ambisjoner. Jeg ville aldri stått i veien. Det er noe han må ta et valg når den dag kommer. Jeg er stolt over det han har fått til her og det er kult at han har fått vise hvilken type han er. Så håper jeg selv en dag å få se han trene et av de største lagene, sier Herrem.

Kontrakten hans går ut etter neste sesong.

- Hva tenker du rundt det selv?

- Som spiller vil du trene de beste og kjempe i toppen, så enkelt er det. Så er spørsmålet når tiden er inne for det. Akkurat nå er reisen med Sola så gøy, og klubben utvikler seg i takt med oss. Så lenge vi kjemper om titler og konkurrerer i Europa ser jeg ingen grunn til å dra. Men skal vi kjempe om plasser midt på tabellen, så tror jeg ikke det er noe håndballhodet mitt har lyst til, forklarer han.

Men først skal sluttspillet avgjøres, det viktigste i håndballsesongen. Et dobbeltgull vil være en enorm prestasjon.

Sola-laget er også svekket med nøkkelspiller Kristiane Knutsen ute grunnet graviditet.

- Hun er min høyre hånd på banen. Hadde vi hatt fullt lag skulle jeg sagt at vi er favoritter, men nå tror jeg det er fire lag som kan vinne, svarer Stegavik.

Og sikter til Storhamar, Molde og Larvik som de fremste konkurrentene.