Herold

En enkeltpersons handlinger skulle bidra til å sende Russland ut i kaos. Frykten sitter igjen også i Putins Russland, mener verdensledende historiker.

Grigorij Rasputin - den fattige bondesønnen fra Sibir som brukte sine påståtte evner til å klatre seg helt til topps, og innyndet seg som åndelig rådgiver for keiserparet tsar Nikolaj II og tsarina Aleksandra - er en av russisk histories mest myteomspunne figurer.

Men han er også den enkeltpersonen som har hatt mest innvirkning på Romanov-imperiets fall og den påfølgende revolusjonen. Kaoset det kastet landet i, hjemsøker også det Russland Vladimir Putin råder over. Og det vet Putin.

Det mener Antony Beevor, en av verdens mest anerkjente krigshistorikere.

Briten har skrevet en rekke bestselgende bøker om russisk historie og verdenskrigene, som «Stalingrad», «Berlin» og «D-dagen».

- Ingen Rasputin - ingen Lenin. Det tror jeg stemmer, sier Beevor til Dagbladet.

Beevor er i Oslo i forbindelse med den norske utgivelsen av hans ferskeste bok, «Rasputin og Romanov-familiens undergang».

Boka tar for seg hvordan Rasputin kom inn i varmen i sosieteten i St. Petersburg, havnet i tsar-parets innerste krets, og hvordan kontroversene rundt ham bidro til å rakne det allerede vaklende tsar-imperiet fra innsida.

Grigorij Rasputin

• Russisk munk og legpredikant av bondeætt fra Tobolsk i Vest-Sibir.
• Fikk stor innflytelse ved det russiske hoffet fra 1907 fordi tsarina Aleksandra Fjodorovna trodde han kunne helbrede tronarving Aleksej, som led av blødersykdom.
• Utøvde stor makt over statsstyret under første verdenskrig, særlig gjennom tsarina - ministere og høye befalingsmenn ble utnevnt etter hans anbefaling.
• Skapte enorm skandale med sin livsførsel preget av alkoholmisbruk, seksuelle orgier og religiøs mystisisme.
• Drept i desember 1916 av monarkistiske attentatmenn ledet av fyrst Feliks Jusupov.
• Rasputin ble lokket til fyrst Feliks Jusupovs palé ved Mojka-kanalen i St. Petersburg i desember 1916.
• Ifølge legenden ble han først forgiftet med blåsyre uten synlig resultat, deretter skutt fra forskjellige vinkler uten å dø, og til slutt bundet og dumpet i en sideelv til Neva.

Kilde: Store norske leksikon

Fjernet

Den enkle bonden fra Sibir skulle bli en kilde til enorm kontrovers blant sosieteten i St. Petersburg, hovedstaden i tsarriket.

Samtidig som at hans forhold til keiserparet ble nærmere, vokste skandalene og kontroversene rundt ham.

Historier om fyll, hor og seksuelle overgrep vokste i omfang. Samtidig ble så godt som alle i hoffet og den politiske eliten som forsøkte å skjerme keiserparet fra Rasputin skjøvet ut, fjernet fra stillingene sine eller fratatt innflytelse.

Rasputins innflytelse over keiserparet vokste.

Mens tsaren var ved fronten under første verdenskrig tok tsarinaen og Rasputin stadig mer kontroll over maktapparatet hjemme i Russland.

En ministerutnevnelse skulle bli det fatale steget for keiserdømmet. Innenriksminister Protopopov var utnevnt av tsarinaen og Rasputin.

- Han tok over kontrollen over jernbanene og fikk panikk, og det var derfor maten aldri kom fram til byene, sier Beevor.

Det som allerede ble en presset forsyningssituasjon i Russland, ble verre. Dårlig styring over jernbanen førte til matmangel også i byene.

Falt

Misnøyen over matmangelen førte folkemassene ut i gatene i februar 1917. Den russiske revolusjonen var i gang. Dager etter abdiserte tsaren, og Romanov-dynastiets 300 år lange historie var over.

Rasputin var på dette tidspunktet allerede drept av lojale monarkister, etter massiv misnøye med ham både i hoffet og nasjonalforsamlingen grunnet hans politiske innblanding, overgrepsskandaler og omfattende korrupsjon.

Nok en skandale som fikk fotfeste, men som både Beevor og en rekke andre avfeier som usann, er ryktene om at Rasputin og tsarinaen hadde et forhold. Beevor mener - på lik linje med en rekke historikere - at historiene om at Rasputin lå med tsarinaen er falske. Men i et så kvinnefiendtlig samfunn som Russland den gang var, var selv muligheten for at dette skulle stemme svekkende for tsaren.

- I et sånt samfunn undergravde selve ideen om at tsaren over alle russere ble gjort til hanreiav sin kone med en sibirsk bonde, hele hans autoritet, sier Beevor.

Rasputins enorme innflytelse på landets regjering, forretningsliv og politikk, de dårlige beslutningene han fikk tsarinaen til å ta, og ryktene om utroskapen med tsarinaen, skulle bli en potent cocktail. Knapt et sverd ble løftet da folket tok til gatene mot keiserdømmet i 1917.

- Ikke engang offiserene i tsarens livgarderegimenter beskyttet ham. De følte seg ydmyket over hans svakhet overfor familien, og hva det antydet. I et sånt samfunn undergravde selve ideen om at tsaren over alle russere ble gjort til hanrei av sin kone med en sibirsk bonde, hele hans autoritet, sier Beevor.

Kunne ikke felt Putin

- Finnes det noen enkeltperson i dagens Russland som kunne hatt en like instrumentell rolle i å felle Putin?

- Jeg tror ikke det er mulig. Putin har rundt tjuesju ulike sikkerhetsorganisasjoner. Det er nesten absurd, men det er med vilje. Selv med Prigozjin var det svært usannsynlig at noe egentlig kom til å skje. Putin har også vært langt mer forsiktig med hvem han har rundt seg, sier Beevor.

Men frykten for kaos sitter fremdeles dypt igjen i Putins Russland, tror han.

- Det er et folkemareritt om urolighetenes tid, om borgerkrigen, og tanken om at dersom det skjer et maktskifte, kan Russland kollapse tilbake i de grusomhetene. Det var mange som gråt da Stalin døde. Ikke nødvendigvis av kjærlighet til ham, men av frykt for hva som kommer etterpå. Putin har vært svært dyktig i måten han har spilt på fortiden. Russland er, på et vis, fange av sin egen fortid - og det forstår han utmerket godt, sier Beevor.

Tsar-Russland var et autokrati, et konservativt, toppstyrt samfunn med enorme forskjeller. Tsar Nikolaj II og hans kone var hardt i opposisjon til liberalisering og demokratisering.

- Da tsaren ble spurt om hvorfor han ikke kunne innføre liberalisering, svarte han: «Det er umulig. Vi ligger 200 år bak Vest-Europa». Implikasjonen hans var at landet var så enormt at bare et autokrati kan styre det, sier Beevor.

- Så hvis vi forestiller oss et sammenbrudd i Putins regime - kunne et demokratisk system tatt over? Ville en som Boris Nemtsov noen gang hatt en sjanse? spør han retorisk, og fortsetter.

- Vi snakker om et lite, urbant mindretall mot en enorm befolkning, spredt over hele landet, med liten forståelse av politikk og hvordan staten fungerer. Det er fordi folk bevisst er holdt i uvitenhet, slik også Romanovene holdt bøndene i uvitenhet ved å la være å investere i utdanning.

Ny kald krig

Samtidig er han tydelig - nærmest kategorisk - på at det er fånyttes å forsøke å trekke historiske paralleller for å trekke konklusjoner om framtida.

Journalistens forsøk på å få ham til å analysere hvordan Putin-regimet og dets innvirkning på Europa i åra som kommer - og hvor sannsynlig et russisk angrep på Nato er, faller i Beevors øyne på logisk steingrunn.

- Jeg er ikke futurologist, sier Beevor.

Imidlertid har han siden 2022 uttalt at vi er på vei inn i en ny, kald krig. Og tendensene som skremmer ham mest, er de samme.

- Min frykt var - og er fortsatt - at når man ser på de såkalte forhandlingene som har pågått, hva ser vi da? Vi ser forretningsfolk på begge sider av forhandlingsbordet, og det er skremmende, sier Beevor, og viser til Ukraina-forhandlingene mellom USA og Russland.

- Kushner og Witkoff på den ene siden; på den andre siden lederen for det russiske statlige investeringsfondet, samt den idioten Medinskij. Dette er ikke generaler, og de er definitivt ikke diplomater, sier han.

- Det som bekymret meg med en ny kald krig, er at vi i den første kalde krigen i det minste hadde en rimelig tro på at kommunistiske ledere ville holde seg til avtaler - og stort sett gjorde de det, enten de var kinesiske eller russiske. Det er ikke lenger tilfelle. En av de største bekymringene nå er hvordan man oppnår en fred som varer, i stedet for en kortvarig våpenhvile som bevisst brytes.