Herold

Noen ganger stiller jeg meg spørsmålet: Hva er egentlig poenget med lokaldemokrati, når andre nivåer over oss gang på gang opptrer som en overordnet moral politi hver gang kommunen ønsker å utvikle seg?

I Nordre Follo er det store forventninger til vekst og utvikling. Det er helt naturlig. Når staten har investert over 40 milliarder kroner i Follobanen, sier det seg selv at folk forventer boliger, arbeidsplasser og et levende lokalsamfunn.

Det er svært positivt at FrPs stortingsgruppe nylig støttet forslaget som ifølge NRK «vingeklippet Statsforvalteren» og tydelig styrket det lokale selvstyret. Den store svakheten var imidlertid at fylkeskommunen ikke ble tatt med i samme slengen. For i praksis er fylkeskommunen minst like ivrig på å legge inn tullete innsigelser som Statsforvalteren. De lener seg på et rigid regelverk og tolkninger som ofte står direkte i veien for sunn utvikling.

I forrige periode vedtok det daværende flertallet i Nordre Follo med MDG og co., en kommuneplan som var så streng og lite fleksibel at utbyggere rett og slett ikke ønsket å satse i kommunen vår. Etter valget, da FrP overtok styringen sammen med blant annet Høyre, tok vi raskt ansvar. Vi startet umiddelbart arbeidet med en ny kommuneplan, selv om den gamle bare var noen måneder gammel.

Responsen lot ikke vente på seg. Kort tid etter valget sto et samlet utbyggerkorps frem i lokalavisen, ønsket det nye flertallet velkommen, og slo fast at nå var det endelig mulig å satse i kommunen igjen.

Vi gjorde et grundig arbeid med arealinnspill og landet på 24 prosjekter innen bolig, næring og utvikling som vi mente var både fornuftige og nødvendige. Hva skjer da? Jo, vi mottar 11 innsigelser fra Akershus fylkeskommune og nesten like mange fra Statsforvalteren.

Det mest oppsiktsvekkende er dette: Prosjektene som et nytt, demokratisk valgt flertall ønsket for kommunen sin, ble stanset med henvisning til den gamle MDG-planen. At innbyggerne hadde stemt frem et nytt flertall, og at en ny plan er under arbeid, ble overhodet ikke tillagt vekt.

Resultatet kjenner vi altfor godt. Det blir minimalt med utvikling. Vi sitter igjen med noen få prosjekter med «fuglekasser» i sentrum, samtidig som alle klager over skyhøye boligpriser og at unge mennesker ikke har sjans til å komme seg inn på boligmarkedet. For alle vet dette: Når tilbudet holdes kunstig lavt, blir prisene høye og tilbudet marginalt.

Alt dette tullet, hvor stat og fylke viser null tillit til lokaldemokratiet, må vi få en slutt på. Det er de lokalt folkevalgte som vet best hvordan vi skal bygge våre egne samfunn.

For som vi alltid har sagt: Fremtiden vedtas ikke. Den skapes.