Herold

– Det har ødelagt veldig mye for meg.

LONDON (Nettavisen): Med sine 193 centimeter er det lett å få øye på Jørgen Strand Larsen når han stiger inn i kantina på klubbens treningsanlegg sør for London.

Etter en turbulent avslutning på Wolverhampton-karrieren, som kulminerte med at han ble tidenes nest dyreste norske spiller da han gikk til Crystal Palace på Deadline Day i februar, har fargeklatten holdt en svært lav profil.

Foruten en kort opptreden i intervjusonen etter landskampen mot Nederland, har 26-åringen vært utilgjengelig for norsk presse under samlingene med Norge.

I et eksklusivt intervju med Nettavisen i London åpner han nå opp om et turbulent halvår:

• En skade som er mer alvorlig enn offentligheten har visst om
• Dramaet på overgangsvinduets siste dag
• Om å finne sin plass bak Erling Braut Haaland i spisskøen for Norge
• Meldingene som haglet etter å ha ydmyket Italia på San Siro

– Hvis du spør alle på landslaget, så kan de se forskjellen på Jørgen i november til mars. Det er en enorm forskjell. At jeg smiler igjen, fordi jeg ikke har så vondt, sier den norske spissen til Nettavisen.

Innrømmer tabbe: – Jeg angrer

Etter en monstersesong der han tok Premier League med storm for Wolverhampton i 2024/2025-sesongen, var forventningene til Strand Larsen gigantiske før denne sesongen.

På overgangsvinduets siste dag i sommer ble det drama da Newcastle febrilsk forsøkte å hente 26-åringen på tampen, men Wolves nektet å selge til tross for at nordmannen ønsket seg bort.

Da Strand Larsen ikke klarte å følge opp påfølgende sesong og attpåtil måtte stå over noen kamper på grunn av en skade, havnet han etter hvert også i unåde hos flere av supporterne.

Nå avslører den norske spissen at han allerede i første serierunde mot Manchester City fikk seg en stygg smell i akilleshælen.

Fremfor å ta en ordentlig pause for å bli frisk, følte nordmannen på ansvaret i sin tidligere klubb, og bet smertene i seg.

Det endte med at vondt ble til verre, og er en tabbe han angrer på i dag.

– Jeg angrer på det, innrømmer han, og legger til.

– Kunne jeg valgt på nytt, så hadde jeg tatt tre måneder av fotballen når skaden skjedde, og blitt helt fin. Istedenfor å prøve å være «main man» og tenke «jeg må spille, jeg må være viktig for laget, jeg må komme tilbake kjapt». Jeg bare «pushet«, «pushet», «pushet».

Resultatet ble et mareritt av et halvår for Wolverhampton.

– Det har ødelagt veldig mye for meg. Det ødela Wolves-karrieren min, det ødela mye for laget i Wolves og det ødela sikkert også litt på landslaget.

Strand Larsen fikk meldinger: «Fuck you!»

Han omtaler skaden i hælen som en «komplisert skade, som fortsatt er komplisert», men at han har mye mer kontroll på den.

Nå er smilet tilbake hos Strand Larsen, som i hvilken som helst annen norsk generasjon ville vært det naturlige førstevalget på landslaget.

I en gyllen generasjon hvor han konkurrerer med Erling Braut Haaland og Alexander Sørloth om plassen, har 26-åringen imidlertid måttet avfinne seg med å sitte mye på benken for Norge.

– Jeg ser på det veldig todelt. På én side kan jeg tenke at det er litt kjipt fordi man alltid vil spille fotball, du vil alltid spille 90 minutter og score hat trick hver kamp, og nå har vi jo én som gjør akkurat det. Da er det ikke sånn at du bare kan knipse og gjøre det selv, innleder han, før han fortsetter.

– På den andre siden ser jeg på det som en mulighet. Jeg kan lære av de gutta, det er to jævlig gode og profilerte spillere.

Samtidig poengterer han at han ikke er redd for å ta sin plass på landslaget, tross konkurransen på spissplass.

– Om vi trenger å kjøre tre spisser fordi må score mål, så vet Ståle at jeg er klar som faen. Jeg er ikke så langt unna, og kommer aldri til å være glad for å sitte på benken.

Den norske stjernen understreker at han alltid jobber for en startplass for Norge, til tross for at han er i en svært tøff konkurransesituasjon.

– Kanskje ikke jeg spiller fast for landslaget før jeg er nærmere 30, det er ingen som vet. Det eneste jeg får gjort er at jeg er med og bidrar på den måten jeg kan.

Derfor virket det ekstra forløsende for det norske laget at det var akkurat Strand Larsen som satte punktum for ydmykelsen av Italia da VM-billetten ble sikret på San Siro i november.

Ette å ha kommet inn i sluttminuttene, viste Strand Larsen klasse da han gikk av en italiensk forsvarer og satte ballen helt inne ved Gianluigi Donnarumma stolperot til 4-1 på overtid.

Etter scoringen gikk hele det norske laget bananas, og både spillere og støtteapparat stormet banen for å juble med haldenseren.

– Jeg hadde jo forventet å få bra jubel, men jeg visste ikke at det tok helt av, gliser Strand Larsen etter disse bildene.

For Strand Larsen ble det hele ekstra spesielt med tanke på sin bakgrunn fra Milan-akademiet.

Han tilbrakte ett år i Milano-klubben, og hadde Gennaro Gattuso, som ledet Italia i ydmykelsen i november, som trener på akademiet.

Etter å ha vært med på å senke landet han selv spilte i tidligere, haglet det inn meldinger fra tidligere lagkamerater i Italia.

– Det var «fuck you!», men med «banter». De var glade på mine vegne, så sånn sett var det bare hyggelige meldinger.

Strand Larsen strålte i møtet med Nettavisen etter at VM-billetten var sikret:

Bryter ut i latter: – Jeg skal ikke drikke

Åpner om dramaet: – «Crazy story»

Tilbake i England styrte Wolverhampton mot nedrykk mens Strand Larsen slet med å finne seg selv mens han halvskadd spilte videre for de «ulvene».

I vinterens overgangsvindu ble det drama helt inn på overgangsvinduets siste dag igjen for nordmannen.

Etter at Leeds skal ha vært ute etter ham i januar, var det Crystal Palace som var med helt inn om signaturen til haldenseren før deadline day 2. februar.

London-klubben hadde blinket seg ut den norske stjernen, all den tid Palace-spiss Jean-Philippe Mateta var på vei til Milan.

Ifølge rapporter i både England og Italia var Mateta på det nærmeste klar for Serie A-giganten, men en kneskade som ble avdekket på den medisinske undersøkelsen gjorde at den italienske storklubben trakk i nødbremsen.

I Wolverhampton satt Jørgen Strand Larsen, og fryktet historien fra et halvt år i forveien skulle gjenta seg.

– Jeg var nok mest stresset fordi at man føler seg litt flau, hvis jeg skal være helt ærlig, sier han.

Han mener inntrykket utad ble at han igjen forsøkte å tvinge gjennom en overgang, etter at overgangen til Newcastle aldri ble noe av i fjor sommer.

– Men så er det litt løgn. Selvfølgelig vil jeg ta nye steg i karrieren min, men samtidig hadde vi 100 samtaler rundt om det var riktig å dra (til Newcastle, red.anm.). Så ble det ikke noen overgang, og det var vi helt «happy» med.

Etter hvert som dagene gikk, og deadline day 2. februar nærmet seg, hadde Strand Larsen fortsatt ikke fått noen grønt lys fra agent Tore Pedersen.

Til slutt kom imidlertid den betryggende beskjeden fra Crystal Palace, som bladde opp over 630 millioner norske kroner for nordmannen.

– Vi fikk beskjed om at de skulle hente meg uansett hva som skjer, forteller han.

Papirene ble imidlertid ikke signert før 30 minutter før overgangsvinduet stengte i det som ble et av det største overgangsdramaet i Premier League i vinter.

– Det var jo en «crazy story», oppsummerer Strand Larsen.